Nyheter

Engstelig for den nye hverdagen

Hennes funksjonshemmede sønn har det godt. Men moren er bekymret for framtida med store kutt.

Sønnen har bodd nesten 20 år i egen bolig og trives med det. Han er avhengig av en strukturert hverdag med tydelige planer som blir gjennomført.

Men som Moss Dagblad har skrevet tidligere, går det mot tøffe tider i Tjenester for funksjonshemmede neste år. Omstillingsprosessen fortsetter, og virksomheten skal spare 18 millioner (se undersak). Rådmann Bente Hedum har sagt at innsparingene ikke skal gå ut over tjenestene til brukerne, men flere har vært kritiske til nettopp dette.

- Når det sies at brukerne ikke skal merke innsparingene, lurer jeg på om de vet hva vi driver med, sa tillitsvalgt og pleiemedarbeider Bente Østby Solberg, som jobber i bofellesskapet Peer Gynts vei 60, i avisen lørdag.

Rådmannen kan heller ikke utelukke at det blir oppsigelser som følge av den dårlige kommuneøkonomien.

 

Mer enn mat og medisin

Moren til mannen i slutten av 30-årene føler seg heldig, for sønnen har det stabilt rundt seg med mennesker han kjenner. Det er helt avgjørende for ham.

- Det er en veldig sårbar situasjon. Om sparekniven fører til innstramming i bemanningen, vil det gi økt press på de ansatte som blir igjen. Min sønn er avhengig av folk rundt seg som vet hvem han er for at han skal ha det bra, sier hun.

Sønnen trenger en strukturert hverdag, og moren er redd for at rutinene skal gli ut om de ansatte får mer å gjøre og må rullere mer enn de gjør i dag.

- Disse menneskene må bli sett. Eller: Vi må ivareta deres livskvalitet. Det handler ikke bare om mat og medisiner, sier hun.

Også moren er skeptisk til uttalelsen om at kuttene ikke skal ramme brukerne.

- Jeg forstår at når man ikke har penger, så må man spare. Men det går vel ikke an å spare 18 millioner uten at det går ut over noen? Det er dessverre en gang sånn at det er de svakeste som må betale denne prisen, fordi de ikke kan tale sin egen sak, mener hun.

I vasken?

Sønnen har flere aktiviteter på dagtid som han har krav på. De konkrete planene er avgjørende for at sønnen får en god hverdag.

- Om han for eksempel skal ut og spise eller i svømmehallen en dag, og det ikke skjer, er det problematisk. Mange funksjonshemmede tenker annerledes enn oss. Mens vi tenker «dette får vi jo til en annen dag», er det vanskelig for ham å forstå det. Dagen blir ødelagt, og kanskje flere dager etterpå, sier hun.

Nå er moren redd for at nedskjæringer vil føre til at de ansatte får flere å ta vare på og at avtaler som dette oftere kan gå i vasken.

 

- Nok å slite med

Mange funksjonshemmede har det som kalles praktisk bistand. Det vil si at de får hjelp til å gjøre ting de egentlig klarer selv, men kanskje trenger litt veiledning og hjelp for å gjennomføre. Moren er bekymret for at ferdighetene altså forsvinner fordi det tar kortere tid for de ansatte å gjøre det selv enn å hjelpe brukerne.

- Jeg er selvfølgelig redd for at han ikke skal få det så bra som han har det nå. Mange funksjonshemmede har nok å slite med, og jeg er redd for at de blir mer som pasienter. At vi tar fra dem ferdighetene fordi de ansatte må haste videre og ikke har tid til å la dem gjøre det selv, sier moren.

Mer fra Dagsavisen