- Kan noen ordne «moktak»?
Hans Flaatens gjenkjennelige, høye røst gjaller utover Arken barnehages idylliske hage. Det er ettermiddag og tid for frukt og knekkebrød - eller «moktak», som det heter i Arken. Men bortsett fra denne ettermiddagstradisjonen, er alt akkurat slik det var da barnehagen startet opp en augustdag i 1984.
- Det er det som er hele poenget. Små barn trenger kontinuitet og forutsigbarhet. Her vet de akkurat hva de får. Vi synger de samme sangene og forteller de samme historiene som vi gjorde for 30 år siden, forteller Flaaten.
Det grå håret er etter hvert blitt hvitt, og barnehagebestyreren, som egentlig hadde en tanke om å lage et «moderne samfunnshus» ut av den gamle direktørboligen til Moss Verft på Jeløy, har etablert familie og fått to sønner som bor i overetasjen til barnehagehuset.
- Jeg ville lage et sted hvor folk kunne møtes. Barnehagen var bare et skalkeskjul, sier Flaaten og ler.
Men det er barna som står hans hjerte nærmest. Og barnehagen er blitt nettopp det - et møtested. Flaaten har «uteksaminert» omtrent 300 barn i løpet av sine 30 år i Arken. Han anslår at om lag 1.000 foreldre, barn og ansatte har vært innom i løpet av disse årene.
Gjemmesteder i hagen
Ute i hagen blir barna ivrige når de ser en journalist. De viser oss rundt i den mystiske hagen, som har mer enn ett godt gjemmested for gjemsel-lek.
- Det beste med Arken er boller på fredager, sier Lyder, og får bekreftende nikk fra de andre.
- Og femårsflåta. Og femårsklubben. Og moktak. Og bursdag.
De andre supplerer. Fredagsboller og dukketeater er blant tradisjonene, eller skal vi si ritualene, som har stått på ukeplanen hver uke i 30 år. Det samme har adventsmarkeringen, hvor barnehagen kun lyses opp av levende lys de første timene av dagen - hele desember gjennom.
Oppmerksomhet
- Vi har ikke mobilfri sone i barnehagen fordi jeg ikke liker mobiltelefoner, men fordi barna da får den oppmerksomheten de skal ha, sier Flaaten bestemt.
Han beskrev noe av sin filosofi i forordet til boken «De fire årstider», som han utga i 1997: «Barnet er i større grad enn oss voksne spent inn i naturens årsrytme. De gjennomgår en stadig vekstprosess med store omskiftninger slik som hele naturen rundt dem».
- Jeg pleier å sitere Jens Bjørneboe. Han sa blant annet at «følger vi naturens egen rytme, arbeider vi med strømmen - for denne rytmen har barnet i seg», avslutter barnehagebestyreren.
hanna.sommerstad@dagsavisen.no
