En finger med overalt

Av Kenneth Stensrud

Hva gjør egentlig en byingeniør?

– Jeg leder en seksjon med mange flinke ansatte som har ansvaret for samferdsel, vann og avløp i Moss kommune. Innbyggerne i Moss bruker våre tjenester hver dag, hele året. I Moss har vi et kommunalt veinett med 150 kilometer kommunale veier og 40 kilometer gang- og sykkelveier og vi tilbyr også avgiftsparkering på 2.000 P-plasser i byen. Vi har 160 kilometer med hovedvannledninger og tilsvarende mengde med avløpsledninger. På dette ledningsnettet er det rundt 50 pumpestasjoner som sørger for at rent vann kommer til forbrukerne og at avløpsvannet fraktes til renseanleggene.

Det skjer mye spennende byutvikling for tiden. Hva gleder du deg mest til?

– Vår seksjon vil  i  år være med på store prosjekter som opprusting av  Kirketorget og innføring av Metrobuss, og vi jobber systematisk med opprusting av vann- og avløpsnettet i Moss for 25 millioner kroner hvert år. Våre fagområder er viktige i alle spørsmål om utvikling av byen, det vil vi også ta inn når vi rullerer hovedplan vann og avløp i år. Vi skal også lage en ny trafikksikkerhetsplan –  som jo også er et tema som berører alle byens innbyggere.
 
Tirsdag ga Samferdselsdepartementet klarsignal for videre utvikling av hovedveisystemet gjennom Moss og Rygge. Hva betyr det for det kommunale veisystemet i byen?

– Det vil gi bedre avvikling av lokaltrafikken og gi lettere adkomst til sentrum for byens innbyggere.

Du er den første kvinnelige byingeniøren i Moss' historie. Hva tenker du om det?

– Uavhengig av kjønn er det viktigst å gjøre en god jobb, det er jeg glad for å ha fått muligheten til.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Bøker betyr veldig mye for meg, jeg leser alltid minst tre–fire bøker samtidig. Daniel Kahnemans  bok «Tenke,  fort og langsomt» er en spennende bok om  hvordan vi fatter beslutninger og at vi ikke er så rasjonelle som vi tror.

Hva gjør deg lykkelig?

– Familien min og å få jobbe med noe meningsfylt.

Hvem var din barndomshelt?

– En av mine bokhelter var Marie Curie, i sin samtid svaret  på May-Britt Moser.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg misliker når jeg blir berørt av medienes eller samfunnets  store fokus på at alt skal være så perfekt og tenker på at jeg har et foreldreansvar for ikke å påføre mine barn en sterk indre kritiker. Vi trenger å være litt mer rause med oss selv.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er nok for det meste veldig ­ordentlig og har ikke store behov for å skeie ut.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg kunne ha gått i et tog for ytringsfrihet.

Er det noe du angrer på?

– Jeg kunne sikkert ha gjort mye annerledes, men dersom man aldri gjør feil så får man heller ikke gjort så mye.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg tar trappa.