Kortreist nytt kommunevåpen

Et steinkast fra E6 på Solgaard skog ligger den 75 år gamle familiebedriften, som har millioner av ærverdige våpenskjold og skilt på samvittigheten. Politiet, Statoil, Norges Seilforening, Forsvaret og det norske rettsvesenet er bare noen som har fått våpenskjoldene sine laget her.

Særlig før millenniumsskiftet var kommunevåpen en stor del av produksjonen. Selve designet på våpnene må godkjennes av Kongen i statsråd, men det er hos Kraftex man får det håndlagede produktet, som de er alene om i Norge og størst på i Skandinavia.

– Vi har konkurranse hovedsakelig fra Baltikum og Kina, hvor de produserer for langt lavere priser. Men «finishen» hos oss er jo en helt annen, da, mener vi. Du ser at det er håndlaget, forteller faghåndverker Tina Runhovde Svendsen og daglig leder Kristian Lauritz Wiborg.

Håper på bestillinger

Mens det nå forhandles om en sammenslåing av Moss og Rygge kommuner og en ny kommune ser ut til å være på trappene, venter bedriften omtrent på dagens kommunegrense spent på om de får lov å lage et nytt kommunevåpen. Symbolet har røtter 700–800 år tilbake i tida, ifølge regjeringen.no.

I det lokale forhandlingsutvalgets foreløpige utkast til intensjonsavtale er dagens Rygge kommunevåpen med gullsporen foreslått som kommunevåpen også i framtidens storkommune. Men ingenting er avgjort.

– Vi har selvsagt forhåpninger om at vi skal få bestillinger på nytt kommunevåpen, enten som våpenskjold, større skilter eller annet i sortimentsbredden vår. Men vi vet jo ikke hvor mye penger en eventuelt ny kommune ønsker å legge i det. De seneste årene har kommunevåpen bare vært en liten del av produksjonen. Jeg antar at årsaken er at det er en enkel måte å spare penger på, sier Wiborg, som er tredje generasjons leder for bedriften med en årlig omsetning på 27 millioner kroner.

Ti om dagen

Deres største kunde på våpenskjold er Forsvaret, hvor alle grener og avdelinger skal ha våpenskjold.

– Vi har over 200 avdelinger med varierende behov for dette enten skjoldformet eller i annet heraldisk format. Det gis i gaver og brukes til profilering i utstrakt grad, forteller heraldisk rådgiver, oberst Jan Eide i Forsvaret.

Det lages i snitt bare rundt ti våpenskjold om dagen, for akkurat den delen av produksjonen er en møysommelig prosess. Aluminiumsblokker smeltes og renses på 750 grader på verkstedet hos Morten Johansen, som deretter støper våpenskjoldene i sand. Siden skal de files, slipes, grunnes, lakkeres og males. Den sistnevnte oppgaven har Tina Runhovde Svendsen hatt i 30 år.