Nyheter

Glad for muligheten til å delta i Forsvaret

Ikke alle gruer seg til førstegangstjenesten. Estelle fra Moss håper hun blir kalt inn.

Av Kenneth Stensrud

I år ble loven som sier at kvinner også er vernepliktige aktiv. 1997-kullet blir det første som vil oppleve endringene. Fra før er det kun et fåtall land, deriblant Nord-Korea og Israel, som har lignende lover.

Nyttig skolebenk for livet videre

18-åringen Estelle Grønnberg Maillet er én av kvinnene som nå er i gang med å gjennomføre sesjon. I fjor ble cirka 10.000 personer av et årskull på rundt 60.000 innkalt til førstegangstjeneste. Maillet håper hun blir plukket ut fra 97-kullet.

– Jeg ønsker å gjennomføre førstegangstjenesten etter at jeg blir ferdig med videregående. Jeg har veldig lyst. Jeg hadde søkt selv om det ikke var allmenn verneplikt, sier hun.

Mossingen, som i dag går på idrettslinja på Kirkeparken VGS, tror Forsvaret kan gi henne mye nyttig erfaring.

– Jeg tror man kan lære mye bare av det å sette seg selv i en ukjent posisjon. Og så er det jo bra å ha på CV-en, smiler hun.

– Ville du vurdert å bli værende i Forsvaret, hvis du trivdes der?

– Det er mulig jeg ville fortsatt utdanningen min der i hvert fall, svarer hun.

Ett skritt nærmere likestilling

Moss Dagblad skrev forrige uke om mossingen Line Svingens erfaringer som kvinne i Forsvaret. Hun var Norges første kvinnelige militære helikopterpilot, og mente at selv om tidene har endret seg, foregår det fortsatt kjønnstrakassering av kvinner i Forsvaret. Maillet håper det endres, nå som allmenn verneplikt har blitt innført.

– Jeg synes det er bra at kvinner blir stilt på lik linje som menn, og har de samme mulighetene, sier hun.

Allmenn verneplikt betyr at både menn og kvinner i utgangspunktet skal gjennomføre førstegangstjeneste, såframt de består sesjonens to deler. I praksis kommer Forsvaret kun til å kalle inn et visst antall personer, men endringen fører til at de nå har langt flere personer å velge mellom. Det betyr også at de kvinnene som blir kalt inn, ikke lenger bare kan takke nei helt uten videre.

Tror det vil styrke Forsvaret

Oberstløytnant Jonny A. Aateigen ved Forsvarets personell- og vernepliktssenter sier de ikke har noe konkret antall kvinner de ønsker å kalle inn. Det viktigste er å plukke ut de best egnede, uansett kjønn, påpeker han.

– Vi har ikke noen prosentandel vi skal strekke oss etter, men tendensene de siste årene er at det har vært en økning i antall kvinner, særlig etter at vi introduserte pliktig sesjon for alle. Nå forventer vi en ytterligere økning.

– Er det et ønsket mål?

– Ja. Kriteriene har hele tida vært basert på frivillighet og motivasjon. Hvis vi hadde innført allmenn verneplikt før, kunne vi ha hatt enda flere kvinner inne til oss. Av dem som ble innkalt til tjeneste de siste årene, har over 50 prosent ikke møtt opp. De aller fleste begrunner det med at Forsvaret kun har vært ett av flere valg, og de velger ofte skole i stedet.

– Vil allmenn verneplikt styrke Forsvaret?

– Ja, absolutt. Vi vil få et helt årskull å velge blant, og ikke bare et halvt.

Mer fra Dagsavisen