Da to konger ble hyllet i Moss

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Sommeren 1947 var den varmeste som var målt i Norge noen gang. De offisielle målingene startet i 1901, og helt fram til i år, altså 2018, var det 1947 som pekte seg ut som en sommer med sydenvarme.

Denne sommeren i 1947, nærmere bestemt 7. og 8. juni, var varmen ennå ikke kommet for fullt. Det var overskyet vær da det to konger gjestet Moss. Kong Haakon 7. var på besøk, mens den tidligere kong Christian Frederik kjørte gjennom Moss i en flott kalesjevogn (såkalt «landauer»), trukket av to hester. Nå skal det sies at den virkelige Christian Frederik døde 99 år før dette opptoget gikk gjennom Moss. Det var faktisk byveterinær Aimar A. Sørenssen som fikk æren av å spille danskekongen, og som dermed ble trukket gjennom byens gater på kongelig vis. Mens Bjarne Runhovde opptrådte som Eidsvoldsmannen Gregers Winther Wulfsberg. I det historiske opptoget stilte amatørskuespillere fra teatermiljøet i Moss opp som soldater; i uniformer fra Napoleonstiden. I sin bok «Moss bys historie – bind 3», skriver forfatter og historiker Nils Johan Ringdal:

«Skuespillet bidro til å minne folk om at Moss for en kort tid faktisk hadde vært Norges hovedstad». Det ble anslått at omkring 10.000 tilskuere hadde møtt opp for å se opptoget.

Kråka

Men hva var grunnen til at Moss hadde en slik fest i 1947? Moss fikk sin bystatus i 1720, og Mossekonvensjonen ble signert i 1814. Krigen var slutt i mai 1945. Det var dermed ingen historisk merkedag som skulle feires. Men forklaringen ligger i at Moss hadde en usedvanlig byentusiast som rådmann. Arne Magnussen, som i dag står på sokkel utenfor byens rådhus.

Bursdagen til Moss, 225-årsjubileet, skulle egentlig vært feiret i 1945. Men det var i dette året oppbyggingen av samfunnet skulle starte opp, etter fem års okkupasjon fra Tyskland. Det ble derfor ikke prioritert å lage en byfest i det første fredsåret. Men Arne Magnussen var en sterk drivkraft for å hedre Moss. Og han mente likevel at 225-årsjubileet burde feires; selv om det skulle gjøres et par år på etterskudd. Han benyttet også anledningen til å lansere kråka som symbol for Mossedagene. Dette var sju år før Mossekråka offisielt ble brukt som byvåpen.

Digitalisert

Arne Magnussen hadde to mål med byfeiringen. Det første var å gi det moderne Moss et ansikt utad. Det andre var å stimulere mossingens interesse for byens historie. Begge deler ble profilert ved Mossedagene 7. og 8. juni 1947. Slagordet for dagene var «Moss vil – hjelp til».

Det ble også laget en film til dagene. Filmen fikk navnet «Moss i arbeid og fest», og ble produsert av Selskabet til Moss Bys Vel, i samarbeid med Moss Kinematografer. Det var Jørgen Herman Vogt som skrev tekstene som Bjarne Runhovde leste inn.

Filmen dokumenterte flere av byens eldre bygninger, og viste også hvordan industrien vokste i Moss. Byen var attraktiv, og hundrevis av arbeidere pendlet daglig til Moss. Filmen viser sekvenser fra de gamle arbeiderstrøkene i Moss. Naturligvis er det skildringer fra «Bærja» (Bjerget) og «Kongegata». Dette var boligområder ved Mossefossen som var kilde til industriområdet som Moss er tuftet på. Med Moss Jernverk, som ble etablert så tidlig som i 1704, og senere M. Peterson & Søn, som ble stiftet som selskap i 1801.

Mossefilmen fra 1947 ble betraktet som et vellykket filmprosjekt. Rundt årene 2004–2005 ble filmen digitalisert av Bjarne Elvsås, Terje Unnemark og Per Edfeldt. Den er fortsatt tilgjengelig i dvd-format på Moss Bibliotek.

160 pyntede biler

Men vi må tilbake til Mossedagene i 1947. I løpet av 7. og 8. juni var det flere store arrangementer, blant annet en idrettsparade på Melløs stadion. Rådmann Arne Magnussen fikk her velfortjent heder for sin innsats for Moss gjennom mange år. Russen kåret ham til årets æresruss. Og Moss Musikkorps utnevnte ham til æresmedlem.

I tillegg til idrettsarrangementer ble det arrangert en kjempestor bilkortesje med 160 pyntede biler som viste hva byens næringsliv hadde å by på. Dette skulle vise at byens moderne industri var på full fart inn i bilismens æra. Moss Glasværk kjørte for eksempel i kortesjen med en blomsterpyntet lastebil, med en gedigen blomsterkledd flaske bak på lasteplanet. Mens lastebilen til A/S Forende Blikfabriker (Foblik) hadde en stolt ridder i full blikkrustning på planet. Naturligvis med den megetsigende inskripsjonen «Seiersblikket».

Størst i landet

Selv om to-dages-arrangementet var en feiring av Moss bys 225-årsjubileum, var også landkommunene rundt Moss med på festen. «By og land – hand i hand» var slagordet for bilkortesjen.

Det var naturlig nok de lokale bidragene som preget byen, var det likevel knyttet mest forventning til et besøk av kong Haakon 7. Han hadde vært gjest i Moss på den store utstillingen i 1937. Nå var det gått ti år, og kongen var blitt umåtelig populær for sin innsats for det norske folk under krigen.

Det er anslått at det var rundt 16.000 mennesker til stede for å se og høre kongen. På søndag 8. juni besøkte han flere steder i Moss. Han var spesielt opptatt av glassverksarbeidernes nye boligområde på Bellevue.

Nils Johan Ringdal forteller at kongen avla et personlig besøk hos Ragnhild og Hjalmar Juliussen i Ole O. Lians gate. I en egen tale berømmet han arbeidernes egeninnsats for oppbygging av boligene. På kvelden var det stor middag for kong Haakon på Moss Hotell. Her gratulerte kongen både ordfører Henry Jacobsen og rådmann Arne Magnussen med dagen, og takket for den hjertelige mottakelsen han hadde fått. Mossedagene var det største arrangement i sitt slag i Norge i 1947.