BMX-målet er OL

Du kom på 2. plass i Europacupen i helgen. Hvordan var det?

– Jeg var veldig fornøyd, og det var stort å klare det. Det var egentlig ikke et mål siden jeg ikke deltok i alle rundene.

Hva er målene innenfor BMX?

– Neste år skal jeg opp i eliteklassen, og blir nest yngst. Da skal jeg sykle med de eldste og beste, og jeg har lyst til å hevde meg der også. Et stort mål er også å få sykle i OL. Om ikke det blir nå i Rio er det alltids OL i 2020 i Tokyo.

Når startet sykkelinteressen?

– Jeg begynte å sykle da jeg var fem år, og var på MBX-sykkel før jeg tok av støttehjulene. Jeg var med på bane og noen treninger og syntes det var gøy, men jeg drev med mye annet også. Første konkurranse var jeg med på i 2001. Det var ganske tidlig. Siden har jeg trent sykkel. De siste tre, fire årene har jeg satset og har trent sprint- og styrkeøkter i tillegg.

Kan du leve av dette?

– Det er veldig få som gjør det. Om jeg flytter til USA, får sponsorer og gjør alt riktig så kanskje. Men i Norge skal det mye til for å leve av dette.

Er det mye skader?

– Det er en ekstremsport, og jeg har brukket begge leggbeina i den ene leggen, armen, et par fingre, ribbein, riftet nyre, en hjernerystelse og en del skulderskader. Og jeg har hatt kragebeinet ute av ledd.

Hva gjør du utenom syklingen?

– Jeg er student for øyeblikket, og går landskapsingeniør på NMBU i Ås.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser ikke mye bøker, men jeg ble lest mye for da jeg var liten og jeg leste også sammen med mamma og pappa.

Hva gjør deg lykkelig?

– At andre har det bra. Hvis jeg kan bidra til at andre har det kult eller om jeg kan motivere andre.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg runda den superheltsjangeren. Jeg kledde meg ut som Superman, Batman og alle de andre. De var helt konge.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg sliter med å velge, og tenker mye fram og tilbake. Ubesluttsomhet.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er farlig glad i sjokolade. Jeg klarer å kontrollere det til en viss grad, men jeg har mine øyeblikk. Da er jeg svak.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Noe sykkelrelatert kanskje. At det ikke skal bygges flere ballbinger, men en sykkelpark for barn for eksempel. Et slags allidrettsområde. Men det er ikke noe å gå i tog for akkurat. Det er ikke verdens undergang.

Er det noe du angrer på?

– Jeg er jo ganske ubesluttsom, men når jeg først har bestemt meg er det sjelden jeg angrer. Så det er ingen store ting jeg angrer på.

Hvem vil du helst stått fast i heisen med?

– Åh! Den var vanskelig. Hvis jeg skulle stått fast superlenge, måtte det blitt sammen med bestekompisen min Marius. Vi kan finne på mye morsomt.