Et naturistisk paradis i 40 år

I fire tiår har naturister fra innland og utland feriert på Sjøhaug, nord på Jeløya.

Det var på vårparten i 1980 at Østlandets Naturistforening kjøpte Sjøhaug for 1.500.000 kroner fra Stiftelsen Betalende Feriekolonier, noe som i dag ville beløpet seg til rundt 5.800.000 kroner. 

Den 31. mai samme år var det åpningsfest, og Sjøhaug fikk nasjonal oppmerksomhet ved besøk fra både NRK og Aftenposten. I ettertid har for eksempel Trond Viggo Torgersen, i sammenheng med produksjon av TV-programmet «Kroppen vår», vært på besøk.

Oppkjøpet banet vei for fire tiår med sommer, sol og bading – uten klær – på den vakre plassen nord på Jeløya. Og plassen har utvikla seg til å bli en moderne campingplass, med alt av fasiliteter dagens samfunnsborgere er vant til å ha i nærheten. Det er også tilrettelagt for handicappede.

Det er plass til omtrent 50 campingbiler, samtidig som man kan leie en av de fem hyttene eller rom i husene som ligger spredt på den 52-måls tomta. I tillegg er det bibliotek og dansesal på Sjøhaug.

Naturistenes tro på naturlighet

Inntil midten av 1800-tallet var kjønnsdelt nakenhet vanlig på offentlige badesteder. Men da badedrakter ble mer og mer utbredt i samme periode, begynte man å se på nakenhet som noe å unngå i offentlige sammenhenger.

Moderne naturisme fikk gjennomslag i første halvdel av 1900-tallet i Tyskland og spredte seg senere til andre deler av Sentral- og Vest-Europa. Konseptet fikk særlig grobunn hos offentlige institusjoner som tilbød varme bad og badstuer.

Naturisme er en ikke-seksuell kultur som baserer seg på tanken om å praktisere felles nakenhet for begge kjønn, om klimatiske forhold og situasjon tilrettelegger for det. Det vil si at temperaturen bør være behagelig og at det skal være et avgrenset område med likesinnede mennesker.

Helsemessige argumenter

En av grunntankene bak naturismen er at det å få sol på hele kroppen er helsemessig gunstig. Dette kunne for eksempel være spesielt heldig for å kurere tuberkulose. Naturister burde også unngå å spise for mye kjøtt, røyke eller drikke alkohol.

I tillegg skulle naturister trene og fokuset på fysisk helse var sentralt. Disse argumentene medførte at i Tyskland var for eksempel naturistforeningen underlagt idrettsbevegelsen.

For dagens naturister har fokuset på fysisk aktivitet utviklet seg til å heller være toleranse for alle kroppsfasonger. Derfor sees nåtidens naturisme på som en motvekt til det store fokuset på kroppsfiksering i dagens samfunn.

Skrevne og uskrevne regler

Det er en rekke skrevne og uskrevne regler som må følges for å kunne benytte seg av Sjøhaug. Først og fremst er det viktig å alltid vise hensyn, og da særlig for barn og andre personers integritet.

Dessuten blir det å stirre sett på som uhøflig. Selvfølgelig er det mulig å sosialisere, men privatlivets fred vektlegges i stor grad. Innunder dette ligger reglen om at man ikke skal ta bilde av noen, bare om man ettertrykkelig får godkjennelse av den som skal fotograferes. Snikfotografering blir for øvrig politianmeldt.

Til tross for nakenhet, er det nulltoleranse for seksuell atferd eller seksuelle bemerkninger. Ellers er de såkalte trivselsreglene mer eller mindre identiske med vanlig folkeskikk, som å rydde opp etter seg og passe på at alle har det bra rundt seg.

Familiested

Fokuset på naturskjønne Sjøhaug er å skape en god atmosfære for barn, unge, voksne og familier. Reglene blir håndhevet strengt for å ha en trygg og hyggelig plass for alle. All urettmessig atferd blir slått hardt ned på, hvilket vil si utkasting:

– Det er bedre å kaste ut én for mye enn én for lite, konstaterer Per,  styreleder på Sjøhaug.

Det første som slår en besøkende som aldri har vært på Sjøhaug, er den rolige og imøtekommende atmosfæren. Det tar ikke lang tid å forstå at mange av feriegjestene er gamle kjente.   

– Det er noe med den fellesskapsfølelsen, roen og samholdet som gjør at jeg har kommet tilbake hver sommer i nesten førti år. Det beste med Sjøhaug er antagelig at tryggheten og følelsen av at det er et godt sted å tilbringe tid. Alle kjenner hverandre, og hvis det kommer nye fjes, vil vi ønske vedkommende hjertelig velkommen, forteller Kirsti.

Jarle, som har vært på Sjøhau fem somre på rad og opprinnelig kommer fra Kristiansand, er enig:

– Jeg tror det er mange som ser rart på konseptet, men det er egentlig ikke noe rart i det hele tatt. Vi har heller et mer sunt forhold til kroppen. Vi bader, soler oss, sosialiserer, skaper vennskap og har det hyggelig hele sommeren. Jeg er her med familien, og vi storkoser oss her på Sjøhaug, sier han. 

– Man skal ikke fokusere på nakenhet – vi er alle mennesker, og er skapt med de samme kroppene. En av de viktigste tingene med naturismen er å bekjempe de kroppskompleksene mange dessverre har i dagens kroppsfikserte samfunn, fortsetter Jarle.

Samfunnets kroppshysteri 

Det er liten tvil om at dagens samfunn vektlegger visse kroppslige verdier. Man møter på dette overalt: Reklame, media, sosiale medier, TV, film og forbedringsindustrien. Alt fra markedsførere av ungdomsprodukter, klær og sminke – til treningstimer og kosttilskudd har et underliggende kroppsideal som ikke nødvendigvis er positivt.

Særlig sosiale mediers framvekst har intensivert denne trenden, og spesielt jenter i alderen mellom 15 og 20 år er sårbare: I dag er syv prosent av jenter mellom 15 og 17 år og ni prosent mellom 18 og 20 år diagnostisert med en psykisk lidelse.

Dette gjenspeiles i årsaken til at Jarle ble fascinert av naturismen:

– Jeg var ganske tjukk da jeg var yngre, langt over 100 kilo. En gang dro jeg til en nudiststrand på Sørlandet for å se hva det var for noe. Noen på stranda så at jeg var usikker og kom for å spørre om jeg hadde lyst til å sette meg med dem. Jeg var i utgangspunktet uvillig – som en usikker ungdom med kroppskomplekser ville vært – men turte ikke å si nei. Da jeg kom i snakk med gjengen, sa de at vi alle er mennesker, med  de samme kroppene, og at det å ha litt pondus ikke er noe å være flau over. Det endte opp med at vi nakenbadet og koste oss hele dagen sammen, forteller Jarle.

Bestyrer Per legger til:

– Naturisme er på mange måter litt misforstått. Mange tror at vi sprader rundt nakne hele tiden, men ideen bak er noe helt annet. Adam og Evas drakt er vi alle født med, og mennesker har kropper i forskjellige størrelser og fasonger. En av hovedpoengene med naturisme er at alle skal aksepteres. Det er ikke noe kroppspress og enkeltmennesket skal løsrive seg fra de kompleksene han eller hun kanskje innehar, poengterer han.

Styreleder Per foran hovedhuset på Sjøhaug. Foto: Peder Wehn
Foto: Peder Wehn

Styreleder Per foran hovedhuset på Sjøhaug. Foto: Peder Wehn​

Sterk dugnadsånd

Mange av de som er på Sjøhaug har kommet tilbake år etter år.

– Det er flere som har vært her hver sommer helt siden starten i 1980. Det som også har vært hyggelig å se de siste årene, er at flere unge ønsker å tilbringe somrene her. For det har dessverre vært sånn at når ungene våre har kommet i puberteten, og pupper og hår vokser, blir det flaut å gå rundt naken. Men det å vise seg fram er ikke meningen, men heller å være i en så naturlig tilstand som mulig, sier Kirsti.

Sjøhaug drives utelukkende på frivillig basis. Hvert år er det et knippe dugnader som blir gjennomført i fellesskap.  Det er styret, satt sammen av syv personer, som leder dette og har det overordende ansvaret for at alt går som det skal. Ellers arrangeres det fellesgrilling hver fredag og lørdag, det er en samlingsstue og resepsjon, og kveldsaktiviteter som quiz er gjerne på dagsorden.

Alt av inntekter går til fellesskapets gode; måtte det være oppussing av fasilitetene, nye aktiviteter, eller nytt utstyr som kommer alle til gode.

Dessuten utspiller det seg daglige petanque-kamper på den nyrenoverte banen. Petanque, presiserer Jarle, er naturistenes yndlingsport, og banen på Sjøhaug er blant Norges beste.

På spørsmålet om det blir 40 nye år Sjøhaug, svarer Per lystig:

– Det får vi håpe. Veldig mange setter stor pris på dette stedet. Sjøhaug er på mange måter vårt ferieparadis, og de samme familiene kommer tilbake år etter år. Jeg er helt sikker på at 40-årsjubileet kommer til å bli akkurat like fint og solfylt som somrene vanligvis er, avslutter styrelederen.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Moss Dagblad, se våre abonnementstilbud her.