Debatt

Takk og lov for at klima og natur har blitt en viktig sak i valgkampen

Miljøpartiet De Grønnes Kenneth Busch og Benedicte Lund avlegger oss to en visitt i Moss Avis 3. august. Det er hyggelig at de vil vite mer om Arbeiderpartiets klimapolitikk. Vi bidrar med glede.

Hanne Luthen, representant for Moss Arbeiderparti, forteller om Arbeiderpartiets miljøpolitikk.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For Arbeiderpartiet skal klima og natur være rammen rundt all annen politikk. Dette vedtok et enstemmig parti da vi landet arbeidet med vårt program på vårens landsmøte. Vi har slått fast at det grunnleggende premisset for videre økonomisk og samfunnsmessig utvikling må skje innen rammene av planetens tålegrenser. Det krever en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber. Hva betyr det?

Det betyr at vi faktisk må nå klimamålene våre. Politikken må virke. For Arbeiderpartiet betyr det at vi skal ha kuttet mer enn 55 prosent av utslippene innen 2030 sammenlignet med 1990, og at vi skal være karbonnøytrale senest i 2050. Dette kan ikke lengre være fromme målsettinger, eller overlates til den enkeltes personlige valg. Det må være helt konkrete handlinger: Sektor for sektor, innen industri, energi, transport, bygg og anlegg, fisk og landbruk. På alle disse områdene har vi konkrete forslag i vårt program: Utfasing av fossil energi, investering i ny ren kraft og bedre nett, energieffektivisering og insentiver for raskere elektrifisering av transportsektoren. Det siste vil gi bedre ladeinfrastruktur i bygd og by.

Vi vil at Norge skal ta en viktig rolle i utviklingen av ren hydrogen, av karbonfangst- og lagring, havvind og batterifabrikker gjennom en aktiv, retningsgivende næringspolitikk. Vi vil sette en pris på nedbygging av natur og innføre et naturbidrag. Vi vil forvalte skogen bærekraftig og gi våre viktigste naturlige karbonlagre som myr og våtmarker bedre rettsvern. Vi vil bygge, bo, reise og produsere god mat med lavere utslipp. Ved hvert alternative statsbudsjett legger vi fram et detaljert utslippsbudsjett som viser hvordan vi når disse kuttene i praksis ved konkrete valg av virkemidler. Slik oppnår vi over 55 prosent kutt når vi framskriver til 2030. Vi vet smertelig godt at karbonbudsjettet er endelig. Det er i full gang med å bli brukt opp. Det er alvor nå. Det haster å handle.

Dette er sosialdemokratiets viktigste oppgave i dette århundret – et ansvarlig styringsparti kan ikke gjøre noe så uansvarlig som å styre rett mot et stup.

For å lykkes i klimakampen, er vi nødt til også å tenke på de to andre delene av treenigheten klima, arbeid og rettferdighet. Vi vil rett og slett ikke lykkes hvis vi ikke få med oss folk. Vi vil derfor at så vel byrdene som godene som følger av det grønne skiftet må fordeles rettferdig – sosialt og geografisk. De som har minst fra før kan ikke ta den største børen. Fordelingspolitikk må gjelde her, som på andre politiske felt. Det kan ikke bli et privilegium kun for dem som har god råd, best utdanning eller bor i sentrale strøk å høste oppsiden av skiftet; sunne liv i renere natur, nye gode jobber, kollektive tilbud eller utslippsfri transport. Det kan heller ikke være slik at en rekke mennesker skal settes på porten og glemmes bort fordi verden skal omstilles. Om politikken oppleves som urimelig av de mange, kan man sitte der og mene at «vi hadde jo rett». Et demokrati forutsetter politisk gjennomslag, sånn at man får med seg folk på reisen.

«EUs grønne giv» – som Busch og Lund fortjenestefullt viser til – er vi svært glade for. Dette er verdens mest konkrete plan for hvordan vi kan kutte utslipp og skape nye jobber. Den betyr mye og er en gavepakke til Norge. Det er den store endringen som skjer i vårt viktigste marked, men også i Joe Bidens USA, som skaper markeder for alt det norsk næringsliv kan bli gode på i framtida. Det er denne viljen til politikk som gjør at forbrukere, teknologer, arbeidsfolk og bedrifter i flere andre land nå går sammen om å løse klimakrisen. Det som skjer der ute, viser oss også at etterspørselen etter olje og gass vil falle i årene som kommer. Alternativene vokser fram og fornybar energi blir både billigere og mer effektivt.

Når Miljøpartiet De Grønne snakker om sluttdato for oljen, er Arbeiderpartiet mer opptatt av å fremskynde startdatoen for hva vi skal leve av etterpå. Det krever en sterk og styringsdyktig hånd på rattet. Slik sørger vi for at arbeidsfolkene, kompetansen og industrimiljøene oljealderen ga oss spiller viktige roller også i framtidens fornybarsamfunn. Det som skal opp og fram, må løftes allerede nå, slik at overgangen blir minst mulig dramatisk for folk flest, når oljeforbruket faller.

Derfor slår Arbeiderpartiets program fast at vi skal ta tydelige grep for å redusere Norges økonomiske klimarisiko. Oljeavhengigheten må ned. Svarene verden trenger må først og fremst finnes gjennom omstilling på etterspørselssiden, ikke ved å strupe tilbudet. Vi må gjøre vårt for at verden lykkes med å finne disse svarene. Det er etter vår mening det beste bidraget Norge kan gjøre i kampen for en levelig framtid.

Mer fra: Debatt