Ber for naturen i asfaltjungelen

– Vi må redde naturen i byene. Truede arter kan reddes der. Det vil også være bra for klimaet og helsa vår, mener landskapsarkitekt Torunn Hognestad.

I sin 27 år lange yrkeskarriere har hun opplevd at naturen gang på gang har vært en salderingspost i utbyggingsprosjekter i byene.

– Det er mer regelen enn unntaket at det grønne kuttes på slutten av prosjektet, konstaterer Hognestad.

Før var det helt andre tilstander.

– Treplantinger i gatene ble påbudt i 1709 etter bybrannen i Trondheim i 1681, som et brannhemmende tiltak. Kanskje det på nytt er behov for et påbud – tretvang, foreslår Hognestad.

– Er naturen i ulage i byene nå?

– Ja, som landskapsarkitekt ser jeg at økosystemene ikke blir tillagt samme tyngde som økonomiske konsekvenser eller gevinster. Byene er i utgangspunktet natur som er bygget ned, og nå må vi jobbe for å bringe naturen tilbake i byen, svarer Hognestad.

Les også: Etterlyser grønnere byer

– Må verne og restaurere

– Bør naturvern bli et naturlig tiltak i byene?

– Ja, det er klart. Vi må verne den naturen vi har, og restaurere den som er ødelagt, der det er mulig, svarer Hognestad.

– Vi vet hva naturen er i stand til, bare se hvordan den har jobbet seg tilbake i Tsjernobyl. Naturen tar tilbake, den overlever og gjør verden levelig for oss mennesker. Uten naturen overlever ikke vi, og da er det naturlig at vi tar vare på naturen, også i byene.

– Kan vi virkelig redde arter som er truet, ved å ta grep i byene våre?

– Ja, det kan vi, og planting av trær er et smart bidrag. Planter vi flere trær og busker får fugler mer rom for hekking, mat og skjul, og også andre dyr, pollinerende insekter og andre småkryp får bedre levekår. Trær er også viktige for temperaturregulering i gaterom, noe som igjen gjør levekårene bedre for fugler og insekter.

– Du jobber i Sweco, som «former framtidens byer og samfunn». I en ny rapport fra dere står det å lese at 42 prosent av de europeiske treslagene er truet av utryddelse. Kan noen av dem reddes i norske byer?

– Det finnes norske, rødlistede trær som egner seg i byen, eksempelvis ask og alm. Bruker vi disse i parker og i alleer, vil det ha noe for seg. Når man skal restaurere natur eller ta vare på trær, bør man velge regionale og lokale arter som ligner på den eksisterende naturen.

Trær har mange ulike funksjoner i byene, og mange arter utover mennesket, nyter godt av dem. For fugler, her representert ved en skjære, er de både hjemmested og gjemmested.
Foto: Foto: Tor Sandberg

Trær har mange ulike funksjoner i byene, og mange arter utover mennesket, nyter godt av dem. For fugler, her representert ved en skjære, er de både hjemmested og gjemmested. Foto: Tor Sandberg

– Styrker og gir beskyttelse

Hjelper vi trærne ved å gi dem plass og nok jord til at de vokser og trives i byene, vil de til gjengjeld hjelpe oss mennesker, ifølge Hognestad.

– Eksponering for mikroorganismer i jorda bidrar til å styrke vårt immunforsvar og gi beskyttelse mot for eksempel astma, forteller hun.

– Biodiversitet er også viktig for å kontrollere og regulere infeksjonssykdommer. Natur og biodiversitet er dessuten en viktig ressurs for medisinsk forskning.

Det stopper på ingen måte med det.

– Trær er gigantiske «oksygenmaskiner». Et voksent løvtre i god vekst produserer like mye oksygen som ti mennesker puster inn i løpet av ett år, og bladene filtrerer luften vi puster, ved å fjerne støv og andre partikler. Trær og natur har også en beroligende effekt som kan ha positiv effekt på reduksjon av stressnivå og blodtrykk, fortsetter Hognestad.

Også på andre måter sørger trær for bedre fysisk og psykisk helse, påpeker landskapsarkitekten.

– Trær kan bidra til å gjøre oss mer aktive og få oss til å tilbringe mer tid ute. Beplantning har en estetisk funksjon, det skaper fine byrom og det er hyggelig å vandre i en grønn gate. Samtidig gir trær ly for vind, regn, sludd og hagl, i tillegg til skygge for solen.

Trær kan dessuten være verdifulle for dem som bor i nærheten, også i kroner og øre.

– Trær kan bidra til å skjerme privatlivet, de gir oss utsikt, de leder gangtrafikken og forsterker og forfremmer arkitektur. Har man trær utenfor leiligheten vil det redusere behovet for nedkjøling av bygninger, og trær og natur kan dessuten øke verdien på leilighetsområder og boliger, forteller Hognestad.

Les også: Vil ta heis til naturen

– Gjør byen mer klimarobust

Også som et klimatiltak kan trær ha stor betydning.

– Flere trær vil gjøre byen mer klimarobust. Grønne vekster, som trær, bidrar til å binde karbon og også til håndteringen av økt nedbør og ekstremregn, påpeker Hognestad.

– Et voksent tre kan forsyne seg med flere hundre liter vann per dag. Har du trær i hagen eller bakgården kan det bidra til å minimere risikoen for oversvømte kjellere ved store nedbørsmengder. I tillegg vil en god grønnstruktur bidra til å svekke overvannsproblematikken. Trær, grøntområder og åpne bekker er viktig for å ta unna framtidens regn, fortsetter hun.

Hun har i den anledning et klart råd til styrende politikere i byene.

– Det er billigere å investere i klimatilpasningstiltak som parker og grønne tak, enn å reparere skader ved ekstremvær. Når byene vokser må grøntområdene gjøre det samme.

Som Dagsavisen tidligere har skrevet, har politikerne i flere storbyer, som Stavanger, Bergen og Oslo, uttalte mål om flere bytrær. I den gjeldende byrådserklæringen til byrådet i Oslo, heter det at de vil «ta initiativ til en storstilt treplantingsdugnad i samarbeid med innbyggere, utbyggere og næringsliv, med mål om at det plantes 100.000 trær innen 2030.»

I perioden vi nå er inne i, preget av smitteverntiltak og hjemmekontor, er det ekstra viktig at vi omfavner naturens fordeler, mener landskapsarkitekt Torunn Hognestad.
Foto: Foto: Kristine Sandeggen/Sweco

I perioden vi nå er inne i, preget av smitteverntiltak og hjemmekontor, er det ekstra viktig at vi omfavner naturens fordeler, mener landskapsarkitekt Torunn Hognestad. Foto: Kristine Sandeggen/Sweco

Sikker på 100.000 trær

En slik dugnad synes å være nødvendig, for på egen hånd er Oslo kommune langt fra målet. I fjor plantet Bymiljøetaten 302 nye trær innenfor områder med bebyggelse. I de fem årene før det, plantet Bymiljøetaten i gjennomsnitt 193 nye trær i året. I år har de plantet bare 80, alle til erstatning for tidligere trær. Neste år kan bli enda mer trefattig.

– Det er ikke satt av midler spesifikt til treplantingsprosjekter i 2021, sier senior bytreforvalter Matthew Wells.

– Men det vil jo selvfølgelig plantes trær i forbindelse med andre prosjekter, fortsetter han.

Det kan skje både i forbindelse med skjøtsel og forvalting av marka, ved prosjekter i byrommet og i regi av andre etater, som for eksempel Eiendoms- og byfornyelsesetaten, får Dagsavisen opplyst.

Ingvild Hancke Øgstad, som er spesialrådgiver kommunikasjon i Byrådsavdeling for byutvikling, er til tross for hva Bymiljøetaten så langt kan vise til, sikker på suksess.

– Målet om 100.000 trær skal nås innen 2030, slår hun fast.

– For å nå dette målet er en rekke forberedende tiltak igangsatt i 2020 og flere igangsettes i 2021. Det jobbes blant annet med å avklare områder som er egnet og ønskelige for nye trær, områder for produksjon av trærne, samt frøsanking.

Les mer: Oslo-budsjettet kan gi kutt i fyrverkeri, livredning, treplanting og åpningstider 

 

– Øke viljen til å plante

– Sommeren 2021 vil det lages en plan for hvordan måltallet skal kunne nås, fortsetter Øgstad.

– Trær starter sine liv som frø, og måltallet 100.000 vil derfor først eksistere i form av stiklinger/pisk, og trolig først mot slutten av prosjektperioden vil et større antall av disse kunne plantes i jorden. Hvor tidlig dette skjer, vil i stor grad avhenge av motivasjonen og viljen vi møtes med gjennom dugnadsperioden.

– Byrådet er opptatt av å øke den generelle bevisstheten rundt trærs betydning i byen, både for folkehelse, luftkvalitet, lokale temperaturer, overvannshåndtering og klimaforhold, og gjennom det øke viljen til å plante flere trær, understreker Øgstad.

Hun kan videre opplyse at det er satt av midler til treplanting som sommerjobb i 2021, men så langt er det ikke tallfestet hvor mange trær som skal plantes da.

– Noe midler vil i 2021 også gå med på aktiviteter knyttet til treplanting, sier Øgstad.

Les også: Fødsler + innvandring = treplanting?

Byen er naturen for mange

– Oslos ambisiøse treplantingsmål er gledelig, sier Torunn Hognestad i Sweco.

– Hva må til for at dette prosjektet blir en suksess?

– Ulike trær trenger og liker ulike forhold. Som landskapsarkitekt må jeg tenke på slikt som jordforholdene, mulig jordvolum, skjøtselsnivå og økonomi, tilgang til vann, vinterherdighet, sol og vind, svarer Hognestad.

– Enkelte trær tåler mer forurensning enn andre, og da passer de bedre i byen. Samtidig vet vi at de fleste trær misliker veisalt, og at nåletrær ikke trives i saltsprut fra bilene. Trær som trives under mange forhold brukes mye, men et mangfold er selvfølgelig bra. Noen trær gir blomster, bær og nektar til bier, eller kongler, nøtter og frukt til fugler, derfor er variasjon viktig, fortsetter hun.

– Hvor bør disse trærne plantes?

– I gater, på torg og møteplasser, i parkene, i barnehagene, skolegårdene, hagene, borettslagene, langs bekker og elver.

– Det skjer en veldig urbanisering. Flere og flere bor i byer. Tilsier det at bytrærne blir stadig viktigere?

– Ja, vi vet at nærmere 75 prosent av den menneskelige populasjonen i Europa bor i urbane områder, og dermed blir byen stedet hvor mange har kontakt med naturen.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.