«Brennemerket» begynner svært dramatisk. Mens den norsk-thailandske politietterforskeren Elisabeth Sunee Rathke, normalt kalt Elli, er på ferie i Thailand med sin norske kjæreste og sin thailandske mor, blir de vitne til at en ung kvinne kaster seg i elva og drukner, med en hel flokk thailandske politimenn som uinteresserte vitner. Det som skulle bli en rolig og hyggelig ferie, utvikler seg etter hvert til det motsatte. For Bangkok er en by med en mørk bakside, med prostitusjon, narkotika, gjenger og småskurker.
- Om man skriver krim, er Bangkok en svært interessant kulisse, fordi det er en beinhard by. Hver dag skjer det så mye der at politiet ikke er i nærheten av å kunne håndtere hver sak. Dessuten er politiet ofte involvert i kriminaliteten selv. For eksempel skal det visstnok være forbudt med bordeller i Thailand. Likevel finnes de overalt. Hvordan kan det ha seg, sier Eystein Hanssen til Dagsavisen.
Ekstrempragmatisme
For de to første bøkene med Elli i hovedrollen, «De ingen savner» fra 2010 og «Giftstrøm» fra 2011, ble han nominert til Bokhandlerprisen. I «Triangel» fra 2012, etterforsker Elli drapet på søsteren Anne, som skjedde for 16 år siden. Hun får tatt to av gjerningspersonene, men ikke den tredje. Jakten på ham fortsetter i «Brennemerket», som når bokhandlerne neste uke. Der nøster Elli dessuten opp tråder fra sin mors fortid som gledespike i Thailand da hun var ung.
- For meg representerer Elli, som er halvt norsk og halvt thai, det nye Norge. Vi er ikke lenger bare etniske nordmenn her. Det er bra i seg selv, og gir meg som krimforfatter mye ekstra å spille på. At Elli ble halvt thai, var naturlig fordi jeg har vært en hel del i Thailand. Svigerfamilien har et hus der. Det som virkelig fascinerer meg med landet, er den buddhistiske rasjonaliteten. Den absolutte pragmatismen i samfunnet skiller seg veldig fra hvordan man tenker i Norge. Man er interessert i å finne en løsning på alt. Det er en side også ved Ellis personlighet, noe som gjør at hun passer godt i jobben sin, sier Hanssen.
Naive norske skurker
Siden Elli snakker flytende thai, kommer hun langt tettere inn på samfunnet enn den gjennomsnittlige norske turist. Men også tettere enn de fleste nordmennene som bor i Thailand permanent eller deler av året. De er det nemlig mange av.
- Thailand er et sted der mange nordmenn har gått skikkelig på trynet. I snitt dør det vel cirka en nordmann i uka der borte. De fleste selvsagt av naturlige årsaker, og av en hard livsførsel. Men man kan ikke se helt bort fra at noen av dem blir tatt av dage, etter å ha rotet seg bort i ting de virkelig ikke ante rekkevidden av. Blåøyde norske småskurker som kommer ramlende inn i situasjoner der de tror de er i kontroll og skal tjene masse penger på lyssky business, men ender opp med som småbrikker i et spill med langt mer kyniske aktører. For krimforfattere ligger det en gullgruve av historier å fortelle her.
Alien-forbilde
I «Brennemerket» handler det blant annet om en MC-gjeng, og om hvitvasking av penger tjent på bordellvirksomhet. Elli har hjelp i en lokal politimann hun kjenner fra før, men sliter ellers med å vite hvem som er venner og fiender både blant politifolk og eksilnordmenn. Når to politihierarkier så ulike som det norske og det thailandske møtes, er det dessuten vanskelig å få til et samarbeid som fungerer tilfredsstillende. Størsteparten av jobben må Elli gjøre selv.
- Jeg vet ikke helt hvorfor jeg valgte å skrive om en kvinnelig helt. Det var liksom aldri noe spørsmål. Kanskje fordi jeg alltid har vært fascinert av sterke kvinneskikkelser som Modesty Blaise, eller Ellen Ripley i «Alien»-filmene, sier Hanssen.
Vårens bøker
Norsk krim
Per Erik Borge: «Steinbryteren»
Kroken og Kolden: «Død manns kiste»
Bjørnar Pedersen og Egil Birkeland: «Lysten til den onde»
Ole Kristian Ellingsen: «Solkongen»
HK Fauskanger: «Skamtegnet»
Rune Timberlid: «Satans mor»
Jo Nesbø: «Blod på snø»
Knut A. Braa: «Solefall»
Kurt Aust: «Dødt løp»
Hanne Kristin Rohde: «Bare et barn»
Tore Aurstad og Carina Westberg: «Nattevandreren»
Lene Lauritsen Kjølner: «Hvorfor spurte de ikke Evensen»
Eirik Husby Sæther: «Judaskysset»
Ingar Johnsrud: «Wienerbrorskapet»
Ingebjørg Berg Holm: «Stjerner over, mørke under»
Per Arne Totland: «Om hundre år er allting glemt»
Oversatt krim
Dolores Redondo: «Knoklenes arv»
Mary Higgins Clark: «Hevnens farge er blå»
Jesper Stein: «Uro»
Louise Dougthy: «Apple Tree Yard»
Cilla og Rolf Börjlind: «Svart daggry»
Pierre Lemaitre: «Alex»
Elizabeth George: «Bare en ond handling»
Harlan Coben: «Savner deg»
Stefan Ahnhem: «Offer uten ansikt»
Emma Healey: «Elizabeth er borte»
Robert Galbraith (JK Rowling): «Silkeormen»
Elizabeth Little: «Kjære datter»
Wiliam Landey: «Mission Flats»
Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt: «Den stumme jenta»
Sasha Arango: «Sannheten og andre løgner»
Antti Tuomainen: «Mørk som mitt hjerte»
MJ Arlidge: «Bro, bro brille»
Josh Malerman: «Lukk øynene»
Ann Cleeves: «Havnen»
Belinda Bauer: «Sannheten om livet og døden»
Tana French: «Det hemmelige stedet»
Jakob Melander: «Serafine»
Bernhard Aichner: «Roman»
George Pelecanos: «Dobbeltgjengeren»
Margie Orford: «Til faste tider»
Viveca Sten: «Farlige forhold»
Lee Child: «Vend aldri tilbake»
Kristina Ohlsson: «Lotus blues»
Joe Hill: «NOS4A2»
Anna Todd: «After I: Blendet» og «After II»
SK Tremayne: «Istvillingene»
Leif GW Persson: «Linda – som i Lindadrapet»
Sigge Eklund: «Inn i labyrinten»
Rosamund Lupton: «Kjære søster»
Peter James: «Levende begravet», «Vakker i døden», «Langt fra død»
Arnaldur Indridason: «Skuggasund»
Val McDermid: «The Skeleton Road»
Mankell, Nesser, Åsa Larsson mfl: «Kalde skygger»
Camilla Läckberg: «Løvetemmeren»
Jussi Adler Olsen: «Den grensløse»
Michael Connelly: «Utfor kanten»
Lisa Gardner: «Fritt fall»
Mons Kallentoft og Markus Lutteman: «Zack»
Annen skjønnlitteratur
Morten Øen: «Tellemarck»
Cecilie Cottis Østreng: «Mingvasevann»
Kari Nygaard: «Det frosten tok»
Anne Gjeitanger: «Vinterindianere»
Erling Pedersen: «Høst»
Gøhril Gabrielsen: «Din, alltid»
Eline Lund Fjæren: «Klokken og sengen»
Simon Stranger: «Tamarind»
Tor Edvin Dahl: «Det mørke huset»
Victoria Durnak: «Torget»
Kristin Ribe: «Lyte»
Sivert Nesbø: «Som eit barn»
Benedicte Meyer Kroneberg: «I beste mening»
Witold Gombrowicz: «Trans-Atlantyk»
Sir M Kvamme: «Vidunderlig V»
Izzet Celasin: «Krysset en natt elven»
Rannveit Leite Molven: «Der skyene begynner»
Kristina Leganger Iversen: «I ringane»
Siri Østli: «Stikkelsbærsøstrene»
Sondre Midthun: «Farvel til alt det (arb.t)»
Kristian Klausen: «Micky Rourkes hukommelse»
Lajla Rolstad: «Ulveøya»
Viktoria Lindberg: «Snart er det lenge siden»
Wencke Muhleisen: «Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden»
Caroline Caspara Palonen: «Det er mitt hav (arb.t)»
Kim Leine: «Avgrunnen»
Rune Hjemås: «Aurora»
Tiril Broch Aakre: «Redd barna»
Johan Harstad: «Rothkodager»
Marianne Fastvold: «Cocktaileffekten»
Olav Løkken Reisop: «Grandiosa»
Lars Lenth: «Brødrene Vega»
Stig Beite Løken: «Skogen i tapetet»
Ørjan N Karlsson: «Kongens Råd»
Kristian S Hæggernes: «Fettere og kusiner»
Bjørn Vatne: «Slik skal vi velge våre ofre»
Anders Brenno: «Vampire Yeah»
Vibeke Riiser-Larsen: «Et sted skinner det»
Mattis Herman Nyquist: «Det er jeg som er Torvald»
Maria Navarro Skaranger: «Alle utlendinger har lukka gardiner»
Gjermund Gisvold: «Gjøkungen»
Leonard Ibsen: «Jar»
Noveller
Jan Grue: «Normalia»
Espen Haavardsholm: «Noveller i utvalg»
Trude RØnnestad (red.): «Norske Granta»
Tora Ørdal Mikkelborg: «Noveller» (arb.t.)
Arne Henning Årskaug: «Utstyrstekstar»
Øystein Orten: «Risp i berget»
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/ZH6GQBOY5ZGJBAG5Y4TDZD6ZTM.jpg)
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/WYFLCMI26VABXEMZWOSBB3PLAM.jpg)
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/KP57T256VRF7NBCBORIBO3DRRY.jpg)