Svigermors straffbare forelskelse

Kan forelskelse være straffbart? Og hvor lenge varer straffen? Det er spørsmål som Oslo Bymuseum tar opp når de i morgen åpner utstillingen «Forelsket og foraktet», der 3.000 elever fra videregående skole skal få sette seg inn i situasjonen til jentene som falt for de tyske soldatene under krigen. Blant dem var svigermoren til Anne Herresthal, museumslektor og faglig ansvarlig for utstillingen.

- Vi er egentlig altfor sent ute med denne utstillingen, sier hun.

For de fleste av disse jentene, eller kvinnene, er ikke lenger i live, eller er ikke i stand til å snakke om det de opplevde i kjølvannet av og under krigen.

Utstillingen er en del av Norsk kulturråds prosjekt «Brudd», som skal fortelle de vanskelige historiene.

Fortsatt tabu

Tyskerjentene ble anklaget for å forråde sitt land, flere ble dratt ut av hjemmene sine, skamklipt, og også sendt til en tyskerjenteleir på Hovedøya.

Historiene som museet bruker i utstillingen har de funnet gjennom bekjentskaper. De har forsøkt å bruke forskjellige medier for å skaffe informanter, men fortsatt er det få som kan eller vil snakke om temaet.

- Det er mange som har bruddstykker av slike historier, men fortsatt er det tabu, forteller Herresthal.

Hennes svigermor falt for en tysk soldat, som kom til Norge som musiker.

- Hun reiste til Tyskland alene da hun ble gravid, sier hun, og peker på et bilde i utstillingen av en tysk soldat som signerer papirer. Ingen brud er å se. Hun var i Tyskland hos hans foreldre, og de ble viet i hvert sitt land.

For hennes svigermor var ikke historien like dramatisk som for andre. Hun kom tilbake til Norge mot slutten av 1950-tallet og de etablerte seg i Norge som familie. Men det var ikke lett å forelske seg i en tysk soldat uansett. Reaksjoner fra familie var noe de fleste tyskerjentene opplevde.

- Det er gjerne noen historier i familier som man ikke snakker om. Jeg hørte en gang noen si at samfunnet stopper uten familiens svarte får. Jeg sier ikke at tyskerjentene nødvendigvis har ført samfunnet videre, men man har til enhver tid noen som bryter med normene i et samfunn. Også i dag er det mange som lever med en forbudt kjærlighet. Som må leve i skjul, sier Herresthal.

«Hore»

Utstillingen begynner på selve frigjøringsdagen. Her kan man se filmsnutt fra jubelscener i gatene. Flasker ligger strødd. Byen står på hodet. På den andre siden er det laget et rom, med en seng. Et bilde henger på veggen av en mann med tysk krigsuniform. Over sengen er et vindu som er delvis knust. Det står «hore» skrevet med røde bokstaver.

- Kontrasten er stor til frigjøringsscenene, sier Herresthal.

Hvem var tyskerjentene? Og hvor mange var de? Det er vanskelig å tallfeste, forteller hun.

- Vi vet at jentene hadde veldig forskjellige forbindelser til de tyske guttene. Det var alle kategorier fra prostituerte, til uskyldig flørt og langvarige kjærlighetsforhold, sier Herresthal.

«Et pust fra verden», står det på veggen. Og det var det de var for mange av jentene.

- De var kanskje tøffere enn mange av guttene på bygda. De representerte det store utlandet. Samtidig vet vi at mange av de tyske soldatene søkte morsfigurer, i mødrene til jentene. Det var ikke alle som ville ut i krigen heller, sier Herresthal.

«Kunne det vært deg?»

Videre går ferden til et forhørsrom.

- Jentene ble spurt om hvor mange samleier de hadde hatt. Og hvor de hadde truffet soldatene. De ble blottstilt, sier Herresthal. Etter forhør ble mange sendt til leiren på Hovedøya. Noen var der kort tid, mens andre ble sittende her opp mot år.

«Hva er det med kvinner og krig?» står det på en av veggene.

- Vi stiller dette spørsmålet fordi det er veldig spesielt med kvinner og krig. Alle voldtektene som skjer, for eksempel. Og hvem hadde stilt menn til ansvar på denne måten hvis de hadde forelsket seg i noen fra den andre siden, spør Herresthal.

I avslutningen av utstillingen henvender den seg til publikum. Et bilde av Herresthals svigermor som speiler seg er ved siden av et speil som har en tekst over seg: «Kunne det vært deg?».

- Da mener vi både om det kunne vært deg som forelsket deg i en du ikke skulle forelske deg i, eller om det kunne vært deg som var med på å jage jentene og skamklippe dem, sier Herresthal.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

«Forelsket og foraktet»

Åpner 22. oktober ved Bymuseet i Oslo, som har åpent tirsdag - søndag, 11-16.

Utstillingen står ut 2014.

Prosjektet er forankret i Norsk kulturråds «Brudd-nettverk», som spesielt har arbeidet med museenes formidling av det ubehagelige, tabubelagte og kontroversielle.

Norsk kulturråd og Fritt Ord har bidratt med økonomisk støtte.

Kilde: Oslobymuseum.no