Strømmealderen gjør det mulig for Kygo å selge ut arenaer i USA etter bare å ha gitt ut et par låter i eget navn. I tillegg har han toppet hitlistene her hjemme. FOTO: NTB SCANPIX

Størst eller best på Spellemann

KOMMENTAR: Tommy Tee ble fortjent hedret med Spellemanns hederspris lørdag. Kygos utmerkelse som årets spellemann, på bekostning av Susanne Sundfør, ble fort mer omdiskutert.

«We have a little surprise here for Kyrre. You see,  simple and plain: You just won årets spellemann 2015.» Slik, på engelsk, overrakte fjorårets vinnere Nico & Vinz trofeet til Kyrre Gørvell-Dahll, på video fra San Francisco. Norsk musikk er nemlig inne i enda en  av sine «breake i statene»-faser.  Å være best i Norge handler igjen først og fremst om å være størst i utlandet.

Det finnes ingen klare kriterier for tildelingen av Årets Spellemann, bare en generell forståelse av at utmerkelsen skal gå til den som gjorde det aller best i løpet av fjoråret. For andre år på rad defineres dette som å gjøre det best i utlandet. Strømmealderen gjør det mulig for Kygo å selge ut arenaer i USA etter bare  å ha gitt ut et par låter i eget navn. I tillegg har han toppet hitlistene her hjemme. At 2015 gikk bedre for ham enn de fleste andre er uomtvistelig.

Årets Spellemann har ofte vært en kompenserende trøstepremie til de mest folkekjære artistene, men som ikke nådde opp når prisene ble delt ut i deres egne klasser. Kygo passer ikke helt  inn i dette mønsteret, Han fikk prisen for årets låt for «Stole The Show», men da det kom til selveste hovedprisen  er det likevel  lett å tro at juryen mente at Susanne Sundfør hadde fått så det holdt med sine tre andre priser. To av dem i de tyngste klassene, for årets album og årets popsolist. Men hun ga ut «Ten Love Songs» mot Kygos bare to nye egne låter i fjor. Hun gjorde en rekke fullsatte konserter i løpet av fjoråret.  Også hun får velfortjent oppmerksomhet i utlandet. Og ikke minst, «Ten Love Songs» ble anerkjent som fjorårets beste album av et samlet norsk kritikerkorps. Uten å ha gitt ut noe album var ikke Kygo med i denne konkurransen, men det er ikke til å legge skjul på at musikken hans er mer «omdiskutert»,  ikke like høyt anerkjent i alle kretser. Litt fordi vi for første gang i popmusikkens historie står overfor ung, ny musikk som etablerte forståsegpåere ikke avviser som påtrengende, umusikalsk og uforståelig, men derimot for å være for trygg og lettfattelig. Det må likevel være lov å hevde at Susanne Sundfør hørtes mer spennende ut enn Kygo i 2015.

Norsk hip hop var i alle fall både ung, påtrengende og uforståelig for mange da den begynte å gjøre seg gjeldene for 25 år siden. I spissen for denne motkulturen sto Tommy Tee Flåten. Første gang han var omtalt her i avisa het den Arbeiderbladet, men hva Tommy het fikk vi ikke vite siden han var en anonymisert grafittiartist fra østkanten. «All ungdom bryter grenser på den ene eller andre måten. Graffiti er en relativt ny måte å gjøre det på, og kanskje derfor litt skremmende for voksne», sa han. Nå er han voksen selv, men har utrettelig fortsatt å jobbe på egne premisser. Han hadde ikke planlagt å bli  artist selv, det var jo produsent han egentlig var, for Warlocks, Son Of Light, Opaque, Gatas Parlament og mange andre, men så skjedde det ene, og så det andre. Nå er han mer i vinden som person enn han noen gang har vært før. Den siste setningen skrev vi egentlig i en sak om Tommy Tee for tre år siden, men denne helga blåste vinden som kjent opp til storm .

Spellemannprisene begynte å bli delt ut på sosiale medier allerede lørdag ettermiddag. Dette tok litt av glansen bort fra kveldens TV-sending, som gikk i opptak, slik at de også kunne kutte ut en visstnok bemerkelsesverdig fem minutter lang tale av Raymond Hauger, frontmannen i Beglomeg, før han delte ut prisen i danseband-kategorien. Gruppa hans fikk rockeprisen. Det gikk også veldig fort i svingene for et par av de andre kategoriene, så det var litt overraskende at showet plutselig var slutt, med ti minutter igjen av sendetiden. Prisutdelingen gikk ellers sin vante gang, med ventede og litt mer uventede tildelinger. Den største overraskelsen var  at duoen Bow To Each Other slo både a-ha og Marcus og Martinus og ble årets popgruppe. Klasseinndelingen ga uttelling til så ulike størrelser som The Megaphonic Thrift og Gluntan, men førte samtidig til at et så sterkt album som Ane Bruns «When I’m Free», ikke fikk noe som helst, bortsett fra en sterk framføring av «Hanging». Susanne Sundførs nye sang «The Sound Of War» viste på samme måte at hun sannsynligvis kommer til å bli årets spellemann en annen gang.