Slår tilbake mot Eia i ny bok

Mariken Halle har skrevet den sjuende i rekken av pamfletter i Aschehougs «Stemmer»-serie, i anledning stemmerettsjubileet. «Min middag med Harald Eia» er hennes bidrag der hun blant annet tar for seg kronikken «Feminine menn i verdens lykkeligste land», som Harald Eia, Nils Brenna og Ole-Martin Ihle skrev i Dagbladet i februar. Halle ble overrasket og forvirret da hun leste kronikken.

- Det som er problematisk med den teksten er at den er så utydelig i hva den snakker om. Når man, som Harald Eia, har en stor plass i offentligheten, så spiller det en stor rolle hva man sender ut. Budskapet hans er vanskelig å forstå, og dersom han mener at menn er i ferd med å bli undertrykket, er det noe som må diskuteres ordentlig, sier Halle, som har skrevet boka som et tenkt møte med Eia, der hun tidvis snakker til ham, og tidvis mimrer tilbake om hva hun lærte i Sverige. Hun trekker også fram hvordan Eia var et idol for henne da hun var liten og skrev fanbrev til ham. Men så skjedde det noe da han begynte med programmet «Hjernevask», mener Halle. «Hva leter han etter, tenkte jeg da jeg så deg i Hjernevask. Hva er det han leter etter?», skriver Halle.

Mest feminine

I kronikken til Eia & co trekkes det fram fakta for å underbygge at Norge har blitt et mer feminint land. At TV 2 velger å fylle lørdagen med «Skal vi danse?», som 40 prosent kvinner sier de liker, mens kun 12 prosent menn oppgir det samme, at reklamer retter seg mer mot damer, at nyhetssendingene har fått flere «lettere» saker og mindre utenriksstoff, og at flertallet av norske menn er mer opptatt av trivsel på arbeidsplassen enn lønn er blant momentene som trekkes fram.

«Norske menn er verdens mest feminine - sammen med svenskene, eller «bare slått av svenskene» som en mann ville ha sagt,» skrev Eia i kronikken som ble publisert tre uker før 8. mars.

«Ordene dine forkler seg som statistikk. Som fakta, men de er det ikke. Og jeg vet at du kaller det forsøk på humor. At du kaller det satire. Men ingen av de jeg kjenner som har lest den, forstår hva du mener,» skriver Halle.

Kvinneprosjekt

Og de svenske mennene er et tema i Halles bok.

- Det første jeg tenkte på da jeg fikk oppgaven å skrive mitt bidrag til «Stemmer», var at jeg ville skrive om det jeg opplevde skjedde da jeg kom til Sverige, der feminismen har en større plass i dagliglivet, sier Halle. Det var et lite sjokk for henne, da hun oppdaget at her var gutter på hennes egen alder minst like mye opptatt av feminisme som jentene.

- Dette var noe som skjedde parallelt med diskusjonen rundt Eias program «Hjernevask». Og jeg opplevde at man i Norge lett kan snakke nedsettende om svenskene og at de overdriver sitt syn på kjønn, som når de omtaler han eller hun som «hen». Eller når Göran Persson sier han er feminist. Jeg tenker at man lett kan le av dette, og det kan gjøre at diskusjonen uteblir, sier Halle.

«Harald, skriver jeg til deg for at du skal lese denne boken? Ja, det tror jeg at jeg gjør. Om jeg ikke nevner ditt navn, så tror jeg ikke du kommer til å lese den,» skriver Halle.

Hun mener en sentral forskjell på norske og svenske menns syn på feminisme er at svenske menn gjerne ser at likestillingsspørsmål også angår dem.

- Sånne typer tekster, som «Stemmer»-serien, blir gjerne bare lest av folk som har lest sånt før. Guttene i klassen min i Sverige kunne snakke om feminisme uten å føle seg helt fortapt. I Norge føles det mer som et kvinneprosjekt. Likestilling handler ikke bare om kvinner. Det finnes også mange forskrudde tanker om hva menn skal være, noe jeg tror mange menn lider under, sier hun.

Kommenterer ikke

Dagsavisen har vært i kontakt med Harald Eia på epost, og han ønsker ikke å kommentere Halles bok, da han mener den - med unntak av tittelen, og at hun siterer ting han har vært med på å skrive - ikke handler om ham. Han mener dessuten at Halle tillegger ham meninger han ikke har.

- Jeg kan ikke være så ærekjær at jeg svarer hver gang noen legger ord i munnen på meg, skriver han.

Om hva han har ment med kronikken skriver han:

- Vi mente vi hadde noen interessante og morsomme funn og hypoteser om sammenhengene mellom likestillingen og norsk kultur. Men vi hadde ikke noe budskap som i «likestillingen ha gått for langt» eller «markedstenkning er dumt».

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mariken Halle

Filmregissør og produsent, utdannet ved Filmhögskolan i Göteborg.

Eksamensfilmen hennes «Kanskje i morgen» ble ble sluppet på norske kinoer samtidig som den ble sluppet på nett. Filmen ble vist på Göteborg internasjonale filmfestival i 2011. I filmen møter vi forskjellige folk på gaten i Göteborg som blant annet får spørsmålet om hva en film om deres liv ville handlet om.

Driver produksjonsselskapet «Vapen och Dramatik» sammen med Clara Bodén og Ronja Svenning Berge.

Kilde: NRK.no, Filmkommentaren.no