– Så mye musikk hadde samlet seg opp

Jazzmusikeren, ifølge omtalen en av de mest etterspurte bassistene i sin generasjon, har jobbet med Eple Trio, Tord Gustavsen, Karl Seglem og Jon Eberson – for å nevne noen.

Men nå i januar nå kom hans egen solodebut, «Elvesang».

Og ikke før var platen ute og slippkonsertturné på ti steder i landet i havn, før det er slipptid for et nytt album – «Encounters», der Hole opptrer i trioformat. Sin egen trio. Som skal ut på ny turné, etter slippkonsert i Kulturkirken Jakob torsdag. Der har han også invitert med Trygve Seim på saksofon og Audun Sandvik på cello som gjestemusikere.

– Det er en befriende følelse å kunne realisere flere av mine egne kunstneriske ambisjoner på så kort tid, sier Hole til NTB – men medgir muntert at det blir et enda travlere halvår på ham enn vanlig.

– Nesten alt ramlet ut

Om hvorfor slusene tilsynelatende brått åpnet seg for bassisten, ifølge sin arbeidsgiver Norges Musikkhøyskokle kjent for den varme og særegne tonen i sitt spill?

– Jeg har i mange år hatt et ønske om å lage mer musikk for meg selv – uten helt å finne rom til å sette dette ønsket ut i livet. Men jeg har jobbet med materiale for både solo kontrabass og en tenkt trio litt i det skjulte i lengre tid, sier Hole, og funderer seg frem til et forslag:

– Kanskje er dét noe av grunnen til at det skjer med så kort mellomrom: At når jeg først klarte å rydde plass til mine egne prosjekt var det så mye musikk som hadde samlet seg opp at nesten alt ramlet ut med en gang!

Ble ensomt

Om «Elvesang» sier han at den tok form gjennom flere års arbeid.

– Den er på mange måter et resultat av en nærmest barnslig utforskertrang jeg har til mitt eget instrument.

De ti solokonsertene, der en foregikk i Vigeland-museet, beskriver han som «fantastisk moro – og til tider litt ensomt». Dermed gikk Hole fra eneveldet på «Elvesang» til å ha det han kaller «selskap i lekegrinden» igjen – i form av triosamspillet på «Encounters», slippet sist uke.

Kvarttoner binder sammen

– Sigurd Hole Trio definitivt et demokrati. Komposisjonene er mer skisser enn «akkurat slik skal det være»-låter. Jarle Vespestad og Håkon Aases kreative innspill og personlige musikalske uttrykk er derfor veldig viktige for det klingende resultatet, er bandlederens oppsummering av vårens plate nummer to.

– Fra det heilnorske på «Elvesang» til å se mot den arabiske og indiske kulturarven på «Encounters»: Fant du noen fellesnevner?

– Absolutt. På overflaten kan de synes ganske forskjellige, men jeg overraskes stadig over at musikktradisjoner fra vidt forskjellige steder i verden også kan ligne på hverandre. Hvordan kan for eksempel en folketone fra indre Sogn minne om et bønnerop fra minaretene i Istanbul? spør Sigurd Hole, som tror noe av forklaringen kan være at nesten alle gamle musikktradisjoner i større eller mindre grad anvender skalaer som inneholder kvarttoner. Det kan gi et nokså likt klanglig uttrykk, sier han.

– Nettopp dette med kvarttoner synes jeg er veldig fascinerende, og det er noe jeg jobber mye med med både i mitt soloarbeid og i trioen. Den musikalske innfallsvinkelen på «Encounters» viser kanskje hvordan man gjennom en åpen og nysgjerrig holdning i møte med sine omgivelser kan la seg inspirere til å skape noe nytt, til å utvikle sine egne evner i nye retninger. (NTB)