Prises av sine egne

- Jeg må jo underholde meg selv, svarer Catherine Deneuve på spørsmål om hva som fortsatt holder henne gående som en av de mest sentrale skuespillerne innen europeisk film.

Dagsavisen møtte henne i Berlin tidligere i år, i kveld er den franske legenden tilbake for å motta æresprisen under utdelingen av European Film Award, det europeiske svaret på Oscar.

Dermed følger hun i fotsporene til blant andre Liv Ullmann og britenes Helen Mirren. Hun har over 100 filmer bak seg, regissert av blant andre Luis Bunuel, Roman Polanski, Franzois Ozon og Lars Von Trier.

- Det er utrolig hyggelig at folk liker det jeg har gjort. Jeg blir overrasket når jeg kommer til land langt borte og folk sier de kjenner både meg og filmene mine. Det er flatterende, men jeg tenker jo at det først og fremst er på grunn av regissørene jeg har jobbet med. Filmene til Jacques Demy har reist langt, sier Deneuve, med referanse til 1960-tallsklassikerne «Pikene Fra Rochefort» og «Paraplyene i Cherbourg».

De utgjorde hennes store gjennombrudd, og etablerte hennes myteomspunne kjølige image.

- Cool, jeg? Ikke nå til dags. Jeg var det før, jeg pleide å spille sterke roller, men det er ikke så ofte jeg får høre det lenger. Alt avhenger av regissøren, sier Deneuve som mener det i beste fall er en tilfeldighet at det lages flere filmer med sterke kvinneroller i dag. Nylig var hun å se i filmen «Betties reise».

- Med «Betties reise» var det originaliteten som tiltalte meg. Jeg har fortsatt lyst til å utforske film som er noe annet, ting jeg aldri har gjort før. Jeg må underholde meg selv, sier Deneuve, som også i senere år har utmerket seg gjennom sterke rollevalg, for eksempel i «Indochine», «Potiche» og «En julefortelling».

mode.steinkjer@dagsavisen.no