Pizza-Lars

Lars Kilevold (45)

"Født 22. august 1960 oppvokst i Fredrikstad med mor far og søster.

"I dag bosatt med kona Lam på Frogner i Oslo.

"Slo igjennom i 1980 med superhiten «Livet er for kjipt». I dag IT-entusiast og låtskriver innen reklame og pop.

"Aktuell med: Vårens store reklamehit «Respekt for Grandiosa» som regjerer på toppen av VG-lista

«Vi snakker lørdagspizza vi snakker ekte kjærlighet!» kverner det irriterende i hodet på vei opp til Lars Kilevolds leilighet på Frogner. Som om ikke det var nok begynner også Kilevolds 1980-hit «Livet er for kjipt» å blande seg inn og med ett er det som om de to sangene direkte slåss om plassen i journalistens arme hjerne: «Livet er for kjipt/aha/det regner hele året/digg med ekte biff/for de små og de store og bortskjemte kidsa&» Nærmest moden for asylet ser vi endelig Lars Kilevold stå i døråpningen en fattet mann i ferskenfarget skjorte en mann som overhodet ikke virker plaget av verken kjipe sanger fra 80-tallet eller pizzahyllester fra 2006.

Han håndhilser høflig smiler sjenert og er uendelig ulik den bråkjekke pizzamannen som rapper så macho fra TV-en: «Ja nå endelig har'e blitt drag på menyen – det er bare EN konge i denna byen!».

– Teksten er jo ment ironisk da sier Kilevold i en dannet frognertone.

– Han pizzafyren er jo helt sprø han er jo helt uten hemninger. Han elsker den pizzaen så høyt at det blir.. ja altfor mye! Jeg tror ikke en sånn fyr finnes altså. Håper ikke det!

Ekte kjærlighet Men Lars Kilevold selv finnes jo. I august fyller han 46 år men en gang var han en 20 år gammel popstjerne fra Fredrikstad landskjent som selveste «Kjipe-Lars» i samme generasjon som Beranek The Kids Marius Müller og Jannicke Jarlum. Alle stilte med låter som ble selve soundtracket til tenåringslivet tidlig på 80-tallet og den unge rekrutten Kilevold fikk på sin side innvilget to ukers permisjon fra militæret for å lage konseptalbum om den lett suicidale karakteren fra landeplagen «Livet er for kjipt».

Nå er «Kjipe-Lars» antakelig i ferd med å forvandle seg til «Pizza-Lars» eller kanskje heller «Grandiosa-Lars» og muligens er det ikke tilfeldig at både han og grandisen slo igjennom i skjebneåret 1980. Men det skulle gå 26 år før de to ble forent i en 90 sekunders reklamelåt på TV og siden har ikke verden vært den samme for Lars Kilevold og Martin Aune låtskrivere og partnere i firmaet «Wistle & Hum». «Respekt for Grandiosa» regnes nå som Kilevolds største suksess siden «Ute til Lunch» i 1987. CD-singelen ligger på førsteplass på VG-lista for fjerde uka på rad og hittil har en gratis mobilversjon av låten blitt lastet ned hele 600.000 ganger. Aviskommentatorer innrømmer åpent at de har fått den på hjernen ungene skråler den i gata og i TV-snutten ser man glade pizzaspisende nordmenn samer og innvandrere voksne og barn unge og gamle – alle lykkelig forent i en slags kollektiv feelgood-hyllest til seg selv Livet Norge og Pizza Grandiosa.

– Jeg ser jo at den har blitt et fenomen. En kamerat ringte meg en kveld og i bakgrunnen kunne jeg høre ungen hans synge: «Biff med E.coli/for de små og de store og bortskjemte kidsa&»! Men alt dette har nok sikkert noe med selve produktet å gjøre også. Når et produkt får klengenavn som «grandis» ikke sant så er det noe mer der. Det hadde nok ikke blitt det samme å skrive en kjærlighetserklæring til Volvo eller Shell tror jeg.

– Hva med et helt konseptalbum der du hyller ulike typer pizzaer?

– Det kommer nok ikke til å skje&! Men som låt syns jeg faktisk «Respekt for Grandiosa» er minst like bra som «Livet er for kjipt» og «Ute til lunch»...

– Men hadde du noen gang trodd du skulle skrive kjærlighetssanger til frossenpizza?

– Nei det var det siste jeg trodde for å si det sånn!

– Men så satt du der en kveld og spiste lørdagspizza og ble plutselig fylt av berusende kjærlighet?

– Ikke akkurat sånn! Det begynte vel med et møte mellom oss Try reklamebyrå og Stabburet! Fra før hadde de jo slagordet «Vi snakker ekte kjærlighet» og da tenkte vi: «Det er bra det kan vi bruke». Det måtte liksom bli en kjærlighetssang av det. Selv smakte jeg ikke den lørdagspizzaen før lenge etter at vi hadde skrevet låta. Og den smakte ålreit den! Hvis jeg først spiser frossenpizza så blir det enten Grandiosa eller de der små vet du som jeg ikke husker navnet på akkurat nå&.

– Dr. Oetkers kanskje?

– I alle fall de som er «bakt i steinovn»! Men det er ikke så ofte jeg spiser pizza. Jeg er ikke så glad i italiensk mat jeg er mer på fransk. Og da mer kjøtt enn fisk sier Kilevold og nikker alvorlig til dette siste.

Så blir han ganske stille. Han blir sittende taus i sofaen sin på Frogner og drikke pulverkaffe mens han dannet venter på neste spørsmål. I bakgrunnen kan vi høre hans like stillferdige vietnamesiske kone Lam skramle diskret med noe ute på kjøkkenet. Og når Kilevold omsider svarer er det i korte nølende og nesten litt uutgrunnelige setninger slik at en samtale med Lars Kilevold blir omtrent sånn:

– Han fyren i «Livet er for kjipt» virker ganske suicidal?

– Ja han er eh& skikkelig deppa.

Pause. Men så:

– Det kunne ikke bli stort verre for ham nei.

Stadig tom for gryn På veggen i stua henger hans første gitar en Yamaha fra 1976. Den kjøpte han etter at han hadde bestemt seg for å slutte med piano. Ja hvem skulle trodd at Grandiosa-Lars en gang lå an til å bli en av våre beste konsertpianister? Lille Lars begynte nemlig å ta pianotimer da han var fem. Etter hvert ble han en racer på Chopin Debussy og Grieg og som 14-åring deltok han første gang i Ungdommens Pianomesterskap. Året etter vant han og lenge planla han å bli konsertpianist. Men etter å ha møtt noen proffe pianoelever på et seminar i Sveits skjønte han plutselig hvor mye han egentlig måtte satse. Var han klar for å forlate Fredrikstad og begynne høyere musikkstudier sånn med en gang? Nei. I stedet kjøpte Kilevold altså en kassegitar og fortsatte å skrive låter. En stund var han dessuten alvorlig syk tenåringen fikk det meget sjeldne Stephen Johnson-syndromet og i mange uker lå han på Rikshospitalet.

– Det er en slags allergi som man kan dø av. Eller få lammelser. Men det gikk altså fint med meg oppsummerer Kilevold som lenge trodde han kom til å skrive musikk som lå i symforock-land. Eller noe i retning av Genesis og selvsagt med engelske tekster. I stedet ramlet altså den lille og veldig norske «Livet er for kjipt» ned i hodet hans en morgen han satt i bilen utenfor biblioteket hjemme i Fredrikstad.

– Jeg satt bare der og ventet på at biblioteket skulle åpne og så kom den bare. Det hele var litt absurd. Jeg var jo ikke deppa! Han fyren var litt fjern for meg. Jeg husker jeg tenkte at han nok sikkert bodde inne i Oslo forklarer Kilevold.

På denne tiden skrev han på ting til russerevyen og slik debuterte «Livet er for kjipt»: På en revyscene i Fredrikstad. Siden fikk Kilevold gitt ut låta på plate og brått ble han en rikskjendis som ble stoppet på gata. Etter hvert gikk han over til å bli produsent og låtskriver for andre som The Monroes. Kilevold likte seg egentlig ikke på scenen heller noe som jo kan være en ulempe når man er popstjerne:

– Jeg er best i studio og som låtskriver. Hadde jeg vært en sånn fantastisk vokalist så hadde det vært moro. Men jeg er ikke det. I tillegg er jeg en ganske middelmådig musiker så jeg har egentlig ikke så mye på scenen å gjøre sier Kilevold.

– Lars er snill spirituell humoristisk og filosofisk men han er først og fremst sjenert sier den mangeårige vennen Torstein Bieler som deler oppgang med Kilevold på Frogner.

Og dette sier Bieler på tross av deres felles nokså utagerende fortid: Først som litt sleske storkjeftede silkeramper i «Ute til Lunch»-prosjektet i 1987 der de la seg ut med både NRK-monopolet og norsk venstreside og siden som høylytte puddelrockere i heavybandet «Sons of Angels» i årene rundt 1990. Og selv om englesønnene turnerte USA østkyst og nesten breaka der så er det nok på mange måter «Ute til Lunch»-perioden som står igjen som den mest minneverdige. Den begynte en dag i 1987 en dag både Bieler og Kilevold var helt tomme for gryn og det slo dem at i reklamebransjen der kunne man vel få tjent noen raske penger. Og hvor fant man ofte reklamefolk? Jo ute til lunsj.

For kjipt Rappelåta «Ute til lunch» var i sin helhet bygd på kundelista til Bates og var skrevet for å selge seg inn i reklamebransjen. I stedet ble det en massiv hit. De to skrev også en låt til Carl I. Hagen og en overmodig Kilevold uttalte at han slett ikke gikk av veien for å skrive en for Hitler også. Da ble det bråk – særlig i Arbeiderbladet: «Torstein Bieler og Lars Kilevold realiserer seg selv og sitt firma gjennom en grautete suppe av liberalistisk markedsideologi mørkeblå reaksjon ideologiske lettvintheter og en historieløshet som bare overgås av Hagen selv» skrev kommentator Anders Giæver indignert. Kilevold minnet da Giæver på at han tross alt hadde skrevet låten «Det renner altfor lite blod i Oslos gater» i protest mot politimester Willy Haugli og politivold.

– Jeg syns alltid det er litt gøy når folk lar seg erte! Og det var nok de som trodde at jeg var nazist. Ja jeg kunne godt kunne skrevet en låt for Hitler i 1933 for da var det ingen som kunne forutse jødeforfølgelsene. Jeg er ikke så sikker på om jeg hadde vært særlig smartere enn tyskerne om jeg hadde levd på den tida sier Kilevold.

– Hvor står du politisk da?

– Jeg har en far som har vært selvstendig næringsdrivende så jeg har alltid hellet mot høyre. Men nå vet jeg ikke lenger hvor jeg hører hjemme.

Og kanskje står Kilevold i dag bare på en side: Teknologiens. IT-freaken brukte store deler av 90-tallet på ulike kommersielle nettprosjekter og i 2003 stilte han til kommunevalg for Direktedemokratene et parti som vil at folk skal stemme fra sak til sak over nett og mobil. Og selv om Kilevold er en mann fra LP-epoken er det ingen vinyl-nostalgi å spore i leiligheten på Frogner. Selv CD-platene er forsvarlig nedlastet i PC-en. Kilevold tenker mye på at teknologien kommer til å forandre oss på måter vi ikke engang kan forestille oss i dag. Men hva skal han gjøre i mellomtiden? Skrive en het kjærlighetserklæring til Dr. Oetker? Eller skaffe seg et par unger som kan skråle låtene hans i gata?

– Vi vurderer dette med barn. Men jeg er ikke sikker på om jeg vil ha en gang jeg. Da må jeg jo ofre noe. Og jeg får jo knapt nok tiden til å strekke til som det er. Men det er klart – jeg har jo ikke hørt om noen som har fått barn si at de angrer så&

– Hvordan tror du at du vil bli husket? Som «Kjipe-Lars» eller «Pizza-Lars»?

– «Pizza-Lars»?! Nei tror du det?! Men i denne runden har jeg faktisk ikke sett noen i pressen kalle meg «Kjipe-Lars». Det er i grunnen litt fint. For det er jo ikke noe gøy å bli husket som en kjip fyr.