Ønsker Oslo velkommen

– Vi ønsker Oslo hjertelig velkommen, vi, sier statssekretær i Kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen (H), til Dagsavisen.

Det var i gårsdagens Dagsavisen at kulturbyråden i Oslo, Rina Mariann Hansen (Ap), kunne røpe at byrådet vil styrke Oslo som filmhovedstad ved å bli del av Viken filmsenter og ved å danne sitt eget filmfond som filmskapere kan søke om støtte fra.

Det er vel og bra, mener Fredriksen, men han understreker at Oslo må finne sin plass blant de eksisterende fondene dersom de skal kunne håpe på statlig bidrag.

– Filmmeldingen og Stortingets filmforlik slår fast at vi må ha bærekraftige og solide filmfond, og derfor ba vi de eksisterende fondene om å finne sammen, slik at vi får større og færre fond, sier han. Siden i høst har landets seks regionale filmfond jobbet for å slå seg sammen til to-tre fond, slik politikerne har ønsket, og Fredriksen er tydelig på at Oslo må finne sin naturlige plass i denne strukturen.

– De må finne en samarbeidspartner, sier han.

LES OGSÅ: Vil ha flere snømenn til Oslo

Kvinneandel

Fredriksen brukte sin åpningstale på Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) i går til å fortelle om regjeringens arbeid med å følge opp filmmeldingen og filmforliket.

– Arbeidet med nye forskrifter vil bli sendt på høring i løpet av en måned, forteller han til Dagsavisen.

Statssekretæren forsikret også i sin tale om at departementet jobber med hvordan målet om 40 prosent kvinner i nøkkelroller i norsk filmproduksjon skal nås.

– Vi er like opptatt av mangfold og filmhistorier som speiler samtiden som andre, sa han.

[ Følg Dagsavisen Oslo på Facebook! ]

Strømming

I filmforliket ba Stortinget regjeringen om å jobbe hardere med å finne løsninger på inntektstapet filmbransjen har som konsekvens av at DVD- og Blu Ray-salget stuper. Hvordan strømmeaktørene skal kunne bidra til finansiering av norsk innhold, er foreløpig et uløst spørsmål. Dette på tross av at tidligere kulturminister Thorhild Widvey (H) samlet bransjeaktører til en rundebordskonferanse for å diskutere tiltak.

Fredriksen var i går tydelig på at bransjeaktørene må ta grep om utfordringen.

– Norge er et høyteknologisk land, der snart hver eneste husstand er bredbåndstilknyttet, og selv om film er best på kino, så er det tilfeller der man ikke kommer seg på kino. Derfor bør ny norsk film i framtida være tilgjengelig på andre plattformer, basert på en modell der alle impliserte tjener penger. Og som er til det beste også for et bredt lag av publikum og befolkningen, sa han, og luftet muligheten for å etablere «noen pilotprosjekter». Fredriksen mener norsk film må benytte de plattformene som er mulig.

– Litt Ole Brumm, det vil si ja takk til begge deler; både kino og strømmetjenester med norsk innhold–som gir noe tilbake til de som produsere innholdet, sa han i sin tale.

LES OGSÅ: Frykter eksport av norsk filmstøtte