Igjen er det litt forbausende å bli minnet om alderen til Stevie Wonder. De fleste som slo igjennom samtidig, de gjenlevende medlemmene av Beatles, Stones, Beach Boys og alle de der, de nærmer seg 80 nå. Stevie Wonder var jo «The 12 Year Old Genius» på sitt første konsertalbum i 1963, da han også gikk helt til topps på hitlistene med «Fingertips». Han hadde allerede to studioalbum bak seg. Etter at han fylte 40 har han bare gitt ut nye plater svært sporadisk. Han har likevel nok å se tilbake på.
[ Les også: «Awopbopaloobop Alopbamboom»! Rocken startet også med Little Richard ]
- Som blind fikk jeg først høre at jeg bare kunne gjøre ditt og bli datt. Moren min var bekymret for at det var hennes skyld, men jeg fortalte henne at Gud kanskje hadde en større plan for livet mitt. Kanskje jeg en dag kunne oppmuntre andre, fortalte han oss da han møtte pressen på jazzfestivalen i Molde i 2004.
Stevie Wonders karriere er sterkt knyttet til Motown. Plateselskapet som satte en ny standard for popmusikk på 60-tallet. «Lyden av et ungt Amerika» som de definerte seg selv. Med en korporativ kvalitetskontroll som artistene ikke selv var en del av. Platene ble laget på samlebånd av selskapets komponister, produsenter og studiomusikere.
Sangerne fikk nøye seg med å synge så godt de kunne, og ikke blande seg inn i driften ellers. Stevie Wonders bidrag var noen av Motown-æraens flotteste. «Uptight» høres ut som definisjonen på super soulmusikk fra 60-tallet. «I Was Made To Love Her», «Signed, Sealed Delivered I'm Yours og «Yester-Me Yester-You Yesterday» er alle en del av soulmusikkens DNA. Wonder var med på å komponere flere av dem, men han var fortsatt en del av Motowns maskineri. Han begynte å få ambisjoner om sin helt egne musikk.
Stevie Wonders kontrakt med Motown gikk ut i 1971. Harde forhandlinger om en forlengelse startet. Stevie Wonder var en av de få i Motown-maskineriet som støttet Marvin Gayes dristige album «What's Going On». Direktøren Berry Gordy mislikte prosjektet sterkt, men ble mer medgjørlig da det viste seg at plata var svært så salgbar.
Dette åpnet også nye dører for Wonder selv. På «Music Of My Mind» fra 1971 kommer hele talentet hans til sin rett. Albumet begynner med «Love Having You Around» og linjene «Everyday I want to fly my kite/and everyday I want to get on my camel and ride». Wonder ville leke, og reise nye veier. Og han ville skrive sanger med en større samfunnsmessig mening. Slike hadde for det meste vært fraværende i Motowns repertoar på 60-tallet, selv om musikken og artistene i seg selv hadde en formidabel frigjørende kraft.
«Music Of My Mind» hadde ingen store hitsingler. Stevie Wonder var blitt en albumartist. Sånn skulle han fortsette. Men til Motowns store glede skulle det vise seg at dette var forenlig med å få enda større hits enn før. Med albumet «Talking Book» i 1972 begynte den største gullalderen til Stevie Wonder. Med plater som kunne forene skitten gatefunk med de mest smektende pianoballadene. Hør hvordan «Talking Book» går fra sviska «You Are The Sunshine Of My Life» rett over i dyp funk i «Maybe Your Baby». Rytmisk var Wonder var helt på høyde med Sly & The Family Stone og Isley Brothers på denne tida. Han kombinerte sin teft for fengende pop med en sofistikert musikalitet som vi bare finner igjen hos Brian Wilson i Beach Boys.
Stadig mer ambisiøse album fulgte med «Innervisions» (1973) og «Fullfilingness' First Finale» (1974). Album som gjorde Stevie Wonder til en av Amerikas største stjerner. De inneholdt store hits som «Higher Ground», «Living For The City» og «You Haven't Done Nothing». Det kom en ny LP hvert år. Unntatt i 1975. Til noens store glede. Da Paul Simon fikk Grammy for beste album fra dette året takket han i talen sin Stevie Wonder for å ha holdt seg unna.
Stevie Wonder holdt nemlig på med sitt livsverk. «Songs In The Key Of Life» ble stadig utsatt. T-skjorter fra plateselskapet forkynte at «Stevie er nesten klar». Det fortonte seg etter hvert som en parodi, men bare etter datidens standard. Stevie Wonder hadde altså brukt toår på å lage et album. Fortell dette til artister i dag, og de vil helst la være å tro det.
Men «Songs In The Key Of Life» levde opp til forventningene. Et dobbeltalbum med en ekstra EP, med så mange sanger, og så mangfoldig at vi ikke har plass til å gå i detaljer. Så stort at det måtte komme en nedtur etterpå, da Wonder rotet seg bort med å bruke tre år på «Journey Through The Secret Life Of Plants». Han kom flott tilbake i 1980 med «Hotter That July» hans siste store album, med hyllester til Bob Marley i «Master Blaster» og Martin Luther King i «Happy Birthday».
[ Les også: My Boy Lollipop gjorde Millie Small stor i Norge ]
Stevie Wonder laget sin aller mest kjente sang med «I Just Called To Say I Love You» i 1973, fra filmen «The Woman In Red». En sang som han tilegnet Nelson Mandela da den fikk Oscar for beste filmmelodi. Wonders musikk ble umiddelbart forbudt i Sør-Afrika. Det er likevel ikke den sangen vi vil huske Wonder best for, og den brede appellen har til en viss grad slått tilbake på artisten. Da Wonder hadde sunget den ferdig under jazzfestivalen i Molde i 2004 startet strømmen av mennesker ut av arenaen. Til tross for at det fortsatt var mye fint i vente på konserten.
Nå er det 15 år siden forrige album, 36 år siden sist han hadde en hitlåt, men bare 35 hvis vi regner med artistparaden i «That's What Friends Are For». Denne sistnevnte sangen understreker liksom Stevie Wonders store spennvidde. Samtidig som han har laget noen av de mest ambisiøse albumene i pophistorien har han aldri gått av veien for å framføre de mest sentimentale slagerne. Og selv disse har han gjort med stor overbevisning. Hør godt på ham sammen med Paul McCartney i «Ebony And Ivory», når det er Stevie Wonders tur til å synge «there is good and bad in everyone»: Finnes det er mer perfekt sunget sekund i pophistorien enn hans «good», 1:56 inne? Må i så fall være Lionel Richies siste «twice», etter 3:01 i The Commodores' «Three Times A Lady».
[ Les også: Kjell Karlsens Orkester var lyden av Norge på 60-tallet ]
Vi må tilbake til sangen fra overskriften her, "Happy Birthday" fra 1981. En sang som brukes i bursdager verden over, men som ble skrevet for kampanjen for å gjøre Martin Luther Kings fødselsdag til nasjonal helligdag i USA. To år etter ble forslaget vedtatt, og siden 1986 har USA feiret denne dagen hvert år. Nå er det Stevie Wonder selv som skal feires. Det blir ikke vanskelig å velge musikk til festen.
