Kjell Karlsens Orkester var lyden av 60-tallet i Norge

På 60-tallet var Kjell Karlsens Orkester over alt i norsk populærmusikk. De spilte kjenningsmelodien til «Ti i skuddet», de var ukentlig på TV i beste sendetid, og ble et slags husorkester i Melodi Grand Prix. De spilte også i kronprinsbryllupet i 1968. Da The Rolling Stones kom til Sjølyst i 1965 var det Karlsen som introduserte dem på scenen.

Vi var sist innom Kjell Karlsens Orkester for bare to måneder siden, da trompetisten Finn Eriksen gikk bort. – Vi hadde stjernestatus på 60-tallet. Vi spilte for tusenvis av mennesker som forsøkte å dra oss ned av scenen, har Eriksen fortalt oss. I NRK-arkivet kan vi se kortfilmen «Med Kjell Karlsens orkester på turné», der de farter rundt i bussen kalt «Karlsvogna», og skriver autografer til begeistrede barn ved ankomst til konsertstedet. Opptrinnet kan i etterpåklokskapens lys se konstruert ut, men det er ingen tvil om at alle visste hvem de var.

[ Følg Nye Takter på Facebook her ]

Kjell Karlsen selv fortalte oss at han kom fra en familie av metodister, som hadde et stort ønske om at gutten skulle bli organist. Han spilte på gudstjenester fra han var 13 år. Karlsen startet sitt eget storband i 1953, der en rekke etter hvert sentrale norske jazzmusikere var innom. En litt forminsket utgave gjorde den første konserten på den første jazzfestivalen i Molde i 1961, med Karin Krog som «vokalistinne», i spissen for et lag med Bjørn Johansen på saksofon, Erik Amundsen på bass og Ole Jacob Hansen på trommer. Jazzhistorikere vil nikke anerkjennende.

Det som ble kjent som Kjell Karlsens Orkester gikk seg til på midten av 60-tallet, med sangerne Odd Børre og trompetisten Finn Eriksen i spissen for Per Halvorsen (saksofon) Bjørn Jacobsen (bass) og Svein Erik Gaardvik (trommer), med orkesterlederen selv på hammondorgel. De hadde ikke gitarist! Egentlig en fremmed tanke i 60-tallets pop, men dette var egentlig et jazzband. Noen mislikte nok at de tok popmusikken inn i jazzrepertoaret sitt.

Les også: Trygve Skaug med KORK: – Jeg tror folk trenger musikk nå

I NRK-arkivet utmerker gruppa seg spesielt i programserien «Tripp trapp tre», med Knut Bjørnsen som programleder. Her er det elleville selskapsleker med datidens kjendiser, den første introduksjonen av farsotten «Smil til det skjulte kamera», og en fast midtsekvens med Kjell Karlsens Orkester, som hadde gjesteartister som Karin Krog, Per Asplin, Åse Kleveland og Arne Bendiksen. Disse programmene så alle på. Selv om de ikke passet inn en tiårings 1967, for ikke å snakke om tenåringenes, så er det faktisk helt fint å se dette igjen nå, i nostalgiens uskyldige skjær. Jeg er spesielt fascinert av samspillet mellom Lill-Babs og orkesteret i «I’m In Love», en låt jeg ikke med alt jeg har av kunnskap klarer å finne opphavet til. Kan den ha vært laget for anledningen? Jeg må også nevne at temasangen «Tripp trapp tre» er en norsk versjon av Len Barrys «One Two Tree», en gammel favorittlåt innen det som er blitt kjent som «northern soul».

Les også: Florian Schneider: Roboten som forsvant

To egne programmer med orkesteret utmerker seg også. Først «Tema med variasjoner» fra 1967, der Finn Eriksen spiller monumentale «Exodus Song», og gruppa viser hva de kunne drevet det til i et mer sofistikert jazz/soul-repertoar, i Ray Charles’ «What’d I Say». I «Kjell Karlsens orkester med solister» fra 1969 er de innom soul, country og reggae, før de spiller «Je T’aime, Moi Non Plus» med Finn Eriksen som solist, heldigvis uten vokalinnslag. Når de velger seg Beatles er det typisk nok «Når jeg er 65». Dagens quiz får være hva originalen het? Til slutt spiller de «Soul Finger» «for tenåringene i publikum», like godt som originalen til The Mar-Keys. Her er et orkester som sikkert kunne gjøre akkurat hva de ville, men kjente sin besøkelsestid.

Det var virkelig ikke noe å utsette på allsidigheten til Kjell Karlsens Orkester. Det senere programmet «Kjell Karlsens Orkester Underholder» fra 1975 (i farger!) starter med at de spiller TSOP av MFSB, kjenningsmelodien til Philadelphia-soulen fra denne tida. Senere i programmet spenner det fra Abba og Evert Taube til «Only So Much Oil In The Ground» av Tower Of Power!

En rekke utgaver av Kjell Karlsens Orkester fortsatte å spille jazz og underholdningsmusikk, men litt lenger fra TV-ruta etter som årene gikk. Jeg traff Karlsen i 2009, da han ha ga ut albumet «Edvard Grieg In Jazz Mood». Her framførte veteranens storband en rekke av Griegs mest kjente komposisjoner i helt nye arrangementer. – Jeg har ikke gjort dette for å gjøre Grieg bedre. Men det skader ikke å gi musikken en ny form, sa Karlsen, og la til: – Jeg har også tenkt på at folk skal like det. Det er for mange som lager plater bare for seg selv, mente han. En holdning som også preget orkesteret hans helt fra 60-tallet.

Kjell Karlsen ble også kunstnerisk leder for «Jazzakademiet» i Oslo Konserthus. – Hele livet har folk spurt meg, «Kjell, hva er jazz». Det har jeg ikke kunnet svare på. Jeg kan ikke lære folk å spille jazz, men jeg kan lære dem om jazz, fortalte han oss. Mannen som også skrev den populære tittelsangen fra filmen «Ante». Hans aller mest kjente komposisjon er sannsynligvis sangen til selveste Titten Tei André von Drei. En mer allsidig og fordomsfri musiker har Norge knapt nok hørt.