I løpet av ei drøy uke for 50 år siden gikk The Rolling Stones fra himmel til helvete. Fra noen av rockens lyseste øyeblikk, inn i et dypt mørke. Den siste uka i november 1969 holdt gruppa to jubelkonserter i Madison Square Garden, senere gitt ut på albumet «Get Yer Ya-Ya‘s Out», allment anerkjent som en av tidenes beste konsertplater.
De dro videre til Memphis, og begynte innspillingen av det som skulle bli det klassiske albumet «Sticky Fingers». Den første uka i desember skulle gruppa sette punktum for 60-årene, med en stor konsert på bilbanen Altamont utenfor San Francisco. Det var bare fem måneder siden de gjenoppsto med Mick Taylor under en stor gratiskonsert i Hyde Park, etter to års turnépause og bortgangen til Brian Jones. Bare fire måneder siden Woodstock. Alt lå til rette for nok en merkedag i rocken. Det ble det også. Av helt gale grunner. På Altamont ble det aldri noen egentlig konsert. Arrangementet brøt sammen i et voldelig kaos, og en svart mann i publikum ble drept av vaktene fra Hells Angels. Hele denne historien er dokumentert i filmen «Gimme Shelter».
Anmeldelse: 13 år siden forrige og 37 år siden det neste siste, så dette er ikke en hverdagslig sak (Dagsavisen+)
Idyllen på festivalen ble altså kortvarig. The Stones hadde leid inn Hells Angels som vakter. De begynte fort å opptre truende overfor både artister og publikum. Filmen er nærgående på dette punktet. Da Jefferson Airplane maner til besinnelse foran scenen får sangeren Marty Balin seg en på trynet. Midt i «The Other Side Of This Life» stoppet gruppa opp, og en indignert Paul Kantner sa til publikum «jeg vil bare nevne at Hells Angels nettopp har klint til Mary Balin midt i fjeset, og slått ham litt ut». Det kommer til munnhoggeri mellom gruppa og vaktene, for åpen mikrofon. Samtidig kommer Grateful Dead til åstedet. De får høre hva som er skjedd. «A bummer», sier Jerry Garcia, og gruppa trekker seg.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Mørket faller på i dobbelt forstand da Rolling Stones blir eskortert til scenen, i spissrotgang blant publikum, etter en kortesje av motorsykler. Da The Rolling Stones kommer til «Sympathy For The Devil» tidlig i konserten sin er det allerede fullt kaos rundt dem. Dette var riktignok helt andre tider enn nå, men det er forbausende hvor tett de lot publikum komme innpå seg, på en minimal scene. En langsom versjon av «Under My Thumb» er helt fantastisk, men bildene av publikum er uhyggelige og skremmende. Noen er glade, noen gråter. Noen ser ukomfortable ut, andre er rett og slett redde. Det ropes ustanselig på leger.
Også drapet er fanget på film. En Hells Angel stikker ned den svarte mannen Meredith Hunter, som angivelig har rettet en pistol mot dem. Bildene antyder at det stemmer. Til slutt er det nok for bandet. De sier at de stikker hvis ikke vaktene slutter å banke opp folk. Angels-lederen Sonny Barger har selv hevdet at han rettet en pistol mot Keith Richards og truet ham til å spille videre. Stones flyktet i helikopter. Det er sagt at det minner om bildene av de siste amerikanerne på vei ut av Saigon. Det sterkeste med filmen er likevel synet av The Stones der de senere sitter i klipperommet og gjenopplever kvelden. De mest fotogene rockefjesene, fullstendig lamslått av sin egen maktesløshet.
Les også: «Nå har endelig «Stjernesludd» funnet et hjem i likhet med ni andre forsømte kutt» (Dagsavisen+)
Altamont er ofte nevnt som anledningen som knuste hippiedrømmen. Det er neppe riktig. Festivalen var sjokkerende dårlig organisert, det klikket for de såkalte vaktene, men dette la ingen demper på lysten til å lage nye festivaler. Neste år er det 50-årsjubileum i Glastonbury i England og Roskilde i Danmark. The Rolling Stones har spilt begge steder i moderne tid. Vi slutter med en liten kuriositet: Et stykke ned på lista over et tjuetall filmfotografer på «Gimme Shelter» står George Lucas. I dag ser bildene fra Altamont ut som om de kommer fra, om ikke en galakse, så i alle fall en tid langt, langt unna.
