Nye takter

Skambankt viser seg fra en ny side

Et akustisk album får Skambankt til å høres ut som et helt annet band.

Dagsavisen anmelder

5

Skambankt

«1994»

Indie

Rocken har en lang «Unplugged»-tradisjon, men metoden forandrer ikke alltid like mye på utgangspunktet. Få band har stått fram i så nytt lys, stearinlys nærmest, som denne gruppa gjør når de nå går akustisk, og lar sangene skinne på en ny måte. Skambankt har gitt seks album med elektrisk, hard og tung rock. Med gode sanger, men ikke for alle, slik de har blitt presentert før. Skambankt har vært et hardbarka band, men dem de ble for strengt for før, de kan også være med nå.

###

Les også: Janove i Operaen i ensom majestet

I sommer ga gruppa ut en fin og respektfull versjon av Finn Kalvik og Inger Hagerups «Skumring», som antydet at de kan sin visehistorie. Men fortsatt låt de umiskjennelig elektrisk Skambankt. Nå blir de selv en del av denne tradisjonen. Albumet begynner med den nye «Når eg sover», som nært og dempet slår an den nye tonen. I fortsettelsen er det deres egne gamle sanger som får et helt nytt liv. Ikke bare enkelt og greit roet ned, de er arrangert annerledes, ofte med hornorkester og strykere som underbygger oppfatningen om at dette er noe de har villet gjøre på ordentlig.

Les også: Tilbake til Disniland med The Aller Værste

Det er også naturlig at tekstene kommer mye bedre til sin rett nå. Det har ikke alltid vært like lett å få med seg innholdet når det braker løs, men her er de tydeligere: «Någen lige å ligga i teten/Andre lige sannheten/Någen lige bare leken/De lar andre ta støyten/De har fått det som de ville/For det har skjedd i det stille», som Terje Winterstø Røthing synger i «O Dessverre». «Slukk meg (for eg brenner)» er en fin duett med Camilla Rosenlund, som gjorde et godt inntrykk på Bylarm i fjor, og antyder at hun også fint kan «bli ny», ved å synge på norsk.

Albumtittelen er «1994» er en påminnelse om at det er 25 år siden Skambankt startet. Det tok ei stund før de markerte seg i en større sammenheng, og til å begynne med kunne de se ut som et slags hobbyband for Terje Winterstø Røthing siden han også spilte i Kaizers Orchestra. Skambankt har siden etablert som et av landets store rockeband, men kan godt komme til å utvide omgangskretsen med dette albumet. «1994» er mye mer enn et kuriøst mellomspill for gruppa, det høres nesten ut som en helt ny start, selv om de har forsikret gamle fans at de snart skal tilbake til utgangspunktet igjen.