Nye takter

Dunkel duo fylt av Smerz

Den norske København-duoen Smerz ble for mange en åpenbaring i et bekmørkt Roskilde-hjørne. Gjentar de suksessen på Øya?

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 0

5

KONSERT

Smerz

Roskilde Festival

ROSKILDE (Dagsavisen): I et år da varmen slår ned på Roskilde-festivalen med klam hånd, ble det rent ut svalt inne i Gloria-scenen, som ble fylt til bristepunktet da den norske duoen Smerz brettet ut sitt konseptuelle lydmaskineri fylt av minimalistisk, elektronisk musikk med dels popsmektende, dels repeterende vokal fra Henriette Motzfeldt og Catharina Stoltenberg. De har med base i København eksistert i fem år og har EP-en «Okay» og årets  «Have Fun» på internasjonal rotasjon, men er i Norge fortsatt mest kjent fordi sistnevnte medlem er datteren av en tidligere norsk statsminister.

Les også intervju med Paal Nilssen-Love: – Man må ut av det konforme

Den sikkert noe plagsomme merkelappen som riktignok gjentas også her, behøver de snart ikke å ta hensyn til lenger. Konserten på Roskilde  – i forkant av den kommende Øya-konserten i august – viste til fulle hvorfor dansker og andre internasjonalt trykker Smerz til sitt bryst. I en mytisk og mystisk atmosfære av dunkelt mørke kun forstyrret av pulserende lysglimt, også tematisk sett, skapte de en nærmest meditativ atmosfære, likevel på kanten til det rytmisk dansbare og med et konsept der innslaget av det tilnærmet satiriske skulle vise seg å danne dreiepunkter i showet. Blant dem to blanksmurte og muskuløse menn som gjorde sitt på innbrakte treningsapparater i kontrast til Stoltenbergs sang, og på et annet tidspunkt en hel rekke modeller som gikk rundt dem som på en catwalk under et moteshow, det hele innhyllet i et mørke mens det svake lysshowet i varierende grad åpenbarte hva som foregikk på scenen.

Les også: Roskilde-fest blant støv og stjerner

Smerz har både melodiene og en gjennomføringsvilje som trosser den bevisste monotonien og gjør en konsert til en totalopplevelse slik få andre er i stand til. I det unike møtet mellom electronicaen, duoens koreograferte mystikk, kontrastene mellom de to musikernes vokaler og de tolkningsåpne iscenesettelsene, oppstår det en underlig og velkommen form for magi, ispedd en ikke uvelkommen dose humor. Det er bare å glede seg til Øyafestivalen.

Les også: Ja, vi elsker Roskilde