6
KONSERT
Lars Vaular
Amfiet
Øyafestivalen, lørdag
Et tiårsjubileum som artist kan knapt feires bedre enn ved å få æren av å avslutte Øyafestivalen. Men Vaular er enda travel, med EP-en «Loading…» som nylig kom ut, og med stadig spennende samarbeid, med eksempelvis KingSkurkOne og Unge Ferrari. Slengt seg med på et vers på Daniel Kvammens siste singel har han også.
Vaular har også sansen for å eksperimentere med ulike uttrykk og formater. Angivelig er han den første norske rapperen som har laga trilogi av sitt nest siste prosjekt: «666 Alt», «666 Gir», «666 Mening». Også estetisk er bergensrapperen interessant og utprøvende. Dansevideoen til «Det ordnar seg for pappa» fikk enkelte til å le i reaksjon: I visse miljøer er det å eksperimentere med maskulinitiet kanskje ikke så vanlig – i hvert fall ikke for en Leo Ajkic. For ikke så lenge siden kom han med nettvideoserien «Ekte mann», som kan sees som et utforskende forsøk på å skape en ny identitet som både småbarnspappa og rapper. Som Ajkic sier i serien: «Du er en sommerfugl, Lars».
Følg Nye Takter på Facebook her
Så er det også denne leken med det estetiske uttrykket som får prega kveldens konsert. En introvideo viser Vaular som løper ut av en dør, i brudekjole og joggesko, som en «Runaway Bride». Eller en Bowie med Tintin-lugg. Og inn på scenen trer han, i grasiøs utfoldelse, med solbriller på til «Heartbreak Hotel». To hjelpere brer det gigantiske sløret lekkert ut på hver side. Publikum svarer i full jubel. Ved hjelp av en snøhvit, stiger det store sløret til værs.
Les også: Bjella - Norges beste band!
Sist han spilte på Øya for to år siden, var han mer på hjemmebane, inne i Sirkus-teltet. En konsert mange har beskrevet som legendarisk, og det gøyeste hovedpersonen har vært med på selv. Rap funker, som med mye annet, best på mindre scener og innendørs. Det føles også mer intimt og nære – om det ikke er sant, så er det i hvert fall en illusjon mange tror på. Derfor er det kanskje ekstra mye nerver knyttet til lørdag kveld. Ute i det store rommet. For det som potensielt kan være over 18.000 publikummere. Men det er kommunikasjon som gjelder. Vaular tar spøken han gjorde i et intervju tidligere denne uka, om å ha kostymeskift og litt ekstra, på ordet: Til «Stilen» stiger han til værs. Han flyr som en Peter Pan, før han sier «Eg kommer ned». Vel utløst fra selene, har han brått fått skiftet igjen. Men han tar det ikke som en selvfølge at noen andre skal introdusere ham. «Eg heter Lars Vaular», sier han, i en gråaktig åpen vest og bukse, så man får en god kikk på tattisen av Laura Palmer over ved hofta. To klesskift til skal han gjøre i løpet av settet, som skreddersydd for en egen Vaular-enquét for Minmote.no.
Les også: Alt om Øya 2017
Det er en god miks av gamle og nyere materiale, som «Gi meg noe bass», «Stripar» (har du forresten en sko for mye, siden 666 striper ikke går opp med to par, Lars?), «Ung Heit Gateflamme», «DD Eg Gjør», «Tåken» og «Ninja», for å nevne noen av de til sammen 24 låtene undertegnede fikk talt opp. Estetikken er gjennomført helt ut til skjermene, for å si det 2017-sk, med pikselerte detaljer, og som trekker konnotasjoner til gamle dataskjermer og dataspill, i stil med temaet på siste-Ep-en «Loading…».
Det er ikke bare i kostyme og effekter at the Vaular show er gjennomført. Hovedpersonen selv viser god tilstedeværelse, både i blikket og i kroppspråket, og han står ofte helt på kanten av scenen, eller sitter henslengt – alltid like lite anstrengt og samtidig helt kul – på en monitor, bare for å lire av seg noen vers, eller for å spørre hvordan det går – og får bestandig tusen hender i været i svar. «Eg heter Lars Vaular, men først og fremst så e eg Lars Vaular» konstaterer han, mens en gulkledd Store P har meldt sin ankomst. Og med Girson på scenegulvet fra før, er de bare en Vågard fra et fulltallig A-lag(et).
Intervju med Lars Vaular: Kongen av Tøyen
Vaular adresserer også hele greia med at han ikke føler seg helt hjemme i Oslo enda. «Det høres kanskje litt kontroversielt ut, men eg e fra Bergen!», sier han, som intro på den låta med samme tittel. Samtidig tar regnet til, og med NMG-logoen i bakgrunnen, kunne det ikke vært en bedre bestilling. Han har også bestilt Bergens mest sjarmerende fengselsfugl, Kamelen, som han gjesta showet til tidligere denne uka på Øyanatt. Men det er mer i Vaulars skattekiste. Myra («Ventet på Deg»), Unge Ferrari («Panorama») men også Erik Øfsdahl, a.k.a. Dr. Erik («Fett») dukker opp på sine respektive nummere. Men helt til sist titter Sondre Lerche frem på «Øynene Lukket», og det oppstår magi mellom de to. Jeg må også nevne den veldig kule Kjetil Møster på sax, i full Adidas-outfit, som gir så mye ekstra til det lydlige uttrykket som bare en «epic sax guy» kan.
Innimellom blir det noe tung bass, og jeg kjenner plutselig på tre adamsepler, ironisk nok på «Gi Meg Noe Bass». Men dette showet har gått rett hjem for lengst. Til «Champagneting» avsluttes det hele med lasere, røykskyer og glans. Det er ingenting å utsette på Vaular. Dette showet har Vaular tatt rett «hjem», hvor nå enn det er. Men i Norge, er det helt sikkert. Og han fant nøklene sine til slutt.
