Bjella - Norges beste band!

6

KONSERT

Stein Torleif Bjella

Øyafestivalen

Stein Torleif Bjella får noen tusener til å stå ganske så stille og høre på de triste, men likevel humoristiske betraktningene sine. Han synger om spesifikke problemstillinger fra Hallingdal, og får det til å bli underholdende for tusenvis av urbane rockeinteresserte. Vonde visu som så ut til å gjøre folk godt.

Disse linjene er satt sammen av våre omtaler av Bjellas to foregående konserter på Øya, og siden det røyner på mot slutten av årets festival bruker vi dem om igjen. De passer fortsatt. Men nå er det mer. Stein Torleif Bjella har en stor Øya-historie. Fra han kom i Middelalderparken som nybakt «Hedersmann» i 2011, spilte for et publikum som kanskje ikke helt visse hva de gikk til, men viste at han hadde en enda større framtid. I 2014 hadde han fått det ærefulle oppdraget med åpningskonserten lørdagen, og hadde vokst enda et hakk med oppgaven. Nå er han på hovedscenen igjen, i beste ettermiddagstid, og begynner stille og forsiktig med «Tri viku». «Melodisk sus» har mer rytmisk trykk.  - Vi fortsetter med å romantisere hjartesorg, sier Bjella, og tar fram igjen gamle «Heidersmenn». Vonde visu, god stemning, det meste er som det pleier.

[ Følg Nye Takter på Facebook her ]

Men: Stein Torleif Bjella kommer til Øya med ei kvalifisert supergruppe. Med Eirik Øyen og Kenneth Kapstad på bass og trommer, og med Geir Sundstøl og Amund Maarud, to av Norges beste gitarister på hver side av seg. En stund hørtes de ut som et fett, skittent bluesband som fylte ut de sørgelige sangene. I «Redningsmann» begynner de virkelig å vise hva de kan, der de står på rett linje og spiller hverandre bedre og bedre. Men ingen kunne være forberedt på hva vi skulle se helt til slutt, der de tre gitaristene, Bjella selv inkludert, slo seg helt løs, tok det ut i en lang gitarjam der Sundstøl og Maarud sto rygg mot rygg og hisset hverandre opp. Nå tordnet det på Øya-festivalen igjen, denne gangen fra scenen.

Les også: Alt om Øya 2017

Les også: Vazelina, Totens svar på Lana Del Rey

Geografisk skal vi være forsiktige med å trekke flere paralleller mellom Bjella og Hellbillies, men å ta i utgangspunktet korte sanger ut på så lange heisaturer som dette er det ikke mange som gjør dem etter. Var det «Blomen» de hadde spilt? Jeg ble så satt ut mot slutten av låten at jeg glemte hvordan den hadde begynt. Jubelen ville ingen ende ta. Bandet kunne ikke toppe dette. Bjella kom tilbake alene, tilrådde alle å begynne på Kulturskolen, og sang  «Romantikken gjer meg sjuk». En storartet konsert.