Kongen av Tøyen

– Nervøs? Nei. Ikke nå, fastslår Lars Vaular, der vi går foran hovedscenen på Øyafestivalen, der Lars Vaular lørdag kveld skal gjøre festivalens avslutningskonsert. Det er en av de største og mest prestisjefylte spillejobbene man kan få i norsk underholdning.

– Jeg blir ikke nervøs av å gå her et par dager før konserten. Men før jeg går på scenen er jeg jo alltid litt spent. Man må ha tenning for å prestere. Sånn er det jo på mange områder, fastslår rapperen.

I 2015 siden gjorde han en av de helt legendariske Øya-konsertene, som siste artist ut lørdag kveld i Sirkus-teltet. Det var en sånn kveld da alt bare stemte og alt tok helt av, og teltet ble for lite for alle som ville være med på festen. Dermed var det klart at Vaular var klar for opprykk til hovedscenen.

– Det var elektrisk stemning. Helt sprøtt. Det er det gøyeste jeg har vært med på. Overhodet, sier Vaular.

– På den konserten ble all energien fanget under taket. Det blir spennende å se om hvordan vi greier å overføre dette til friluft, uten at energien bare forsvinner opp i luften. Men vi har større virkemidler her. Større LED-skjermer, mer lyd, mer staffasje, og siden vi er på den store scenen blir det store kostymeskifter, spøker Vaular, og understreker:

– Vi stoler veldig på musikken, og på publikum. Det er kommunikasjonen mellom oss på scenen og publikum som gjør om det blir en stor konsert eller ikke.

Les også: Her blir Lars Vaular kunstner

I nabolaget

Lars Vaular føyer seg dermed inn i en god Øya-tradisjon for å hente de store avslutningsartistene fra nabolaget. Todd Terje (2014) bor rett nedpå Tøyen, Ingrid Helene Håvik i Highasakite (2016) bor litt lenger borte mot Grunerløkka, Lars Vaular bor etpar steinkast lenger oppe mot Ensjø, der han har stiftet Oslo-familie. Men likevel:

– Jeg føler vel ikke at dette er helt hjemmebane, medgir Vaular.

Som kjent er han Bergensgutt, et tema han tar opp på sin nye mikstape «Loading», utgitt denne uka i forkant av Øya-konserten og spilt inn i Bergen. Her rapper han både om sine faste bussturer på linja som går rett på oversida av Tøyenparken: «Eg e' den eneste på 21-bussen med rollie» (Rolex). Og om folk han møter i Bergen – «de spør meg, når kommer du hem? LV, når kommer du hem?».

– Det er en vanlig ting å høre i Bergen. Jeg har bodd ganske mange år i Oslo. Det er her jeg bor, men jeg har en litt splittet personlighet mellom Oslo og Bergen.

– Så når kommer du hem?

– Det der er et litt sårt punkt. Jeg har lurt på det selv av og til, svarer Vaular.

– Det har vært vanskelig å kalle Oslo hjem, med naboer som henger opp VIF-flagg hver kampdag. Da jeg gjorde denne platen i Bergen, fikk jeg litt hjemlengsel, sier Vaular.

«Loading» ble gjort raskt og spontant, forteller han.

– Jeg hadde tre dager å gjøre det på før jeg dro på ferie. Jeg våknet og tenkte shit, nå har jeg ikke lagd ny musikk på lenge, sier Vaular – han lagde EP-trilogien «666 Alt/Gir/Mening» i 2015.

– Mange av versene på «Loading» går fort i svingene. Jeg hadde 15 minutter på å skrive et vers. Det kan være bra å jobbe på den måten uten å tenke for mye over ting.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Samarbeid

De siste månedene har Vaular gitt ut flere samarbeidslåter med nye unge artister, bl.a Unge Ferrari, på den nye EP-en deltar bl.a fenomenrapper King Skurk One («Bængshot). Og denne uka deltar Vaular på «Som om himmelen revna», den nye singelen til Daniel Kvammen, som spiller på Øya-hovedscenen fredag ettermiddag.

– Jeg deler studio med Frode Flatland, som Daniel også jobber sammen med. Der hørte jeg en låt Daniel hadde laget som hadde et parti uten vokal, så jeg tenkte: Her legger jeg på et vers. Det var givende å være med på. Jeg er stolt av resultatet, og videoen ble veldig fin. Sånne følete videer om kjærlighet, der artistene ikke er med, kan være tricky å få til. Men denne videoen gjorde låten cirka 100 ganger bedre, sier Vaular.

Les også: Alt om Øya 2017

Siste Ekte mann

Som om ikke alt dette var nok har Vaular denne uka også lagt ut femte og foreløpig siste episode av kortfilm-serien fra sitt liv, «Ekte mann», hvor Vaular krangler med kona, triller tur med barna, og siste episode ender med et toppoppgjør med Emile The Duke.

– Som artist har man et press på å by på seg selv. Det er jeg ikke så hypp på. Så denne serien er et vrengebilde av for eksempel Tone Damli Aaberges realityshow, som er helt tydelig konstruert. Mens min serie ikke er et realityshow, og det er ikke så tydelig konstruert. Det er jævlig ekte, og samtidig ikke ekte, sier Lars Vaular.

Anmeldelse: Allsang av full hals