Nye takter

Til bekymring for fattig og for rik

Selvangivelsen skal leveres, 1. mai står for døren, og Vidar Sandbecks «Pengegaloppen» er igjen høyst aktuell.

Nye Takters nasjonalsanger

Nr 14: «Pengegaloppen» (1958)

Artist: Vidar Sandbeck

Tekst: Vidar Sandbeck

Melodi: Vidar Sandbeck

En av de mest populære sangene i Norge den første tida etter at rocken hadde gjort sitt inntog var «Pengegaloppen» med Vidar Sandbeck. Et stykke unna den nye lyden, med en gammeldansaktig schwung som likevel pirret nysgjerrigheten i hele nasjonen.

«Men gubben han fikk hjertesting/Da´n itte fant en tiøring/Som´n la i en hatt me´ han satt der i natt/For han skulle betale litt kommuneskatt», sang Sandbeck.

Mens dere sitter der med selvangivelsen, og leser i Aftenposten at Petter Stordalen betaler 0,01 prosent i formuesskatt, kan det kanskje være en viss trøst i en munter vise om en mann som virkelig kreperer fordi han må betale ti øre i kommuneskatt. Litt på samme måte som bekymringen for formuesskatten ser ut til å ha ødelagt livet for en hel generasjon nordmenn lenge etter Sandbecks tid.

At pengene var til bekymring visste sikkert Vidar Sandbeck godt. Han kom fra trange kår i Østerdalen. Faren var skogsarbeider og medlem i Norges Kommunistiske Parti. Sønnen fikk fort en klar oppfatning av forskjeller mellom fattige og rike. Han levde et omflakkende liv i mange år, forsøkte seg som seriøs fiolinist, men ble tømmerhogger, snekker, gårdsarbeider, sjauer, handelsreisende i spekesild og konfeksjon, og programleder i Barnetimen. Han ga ut en rekke bøker, men gjennombruddet på plate kom etter at han fylte 40, med «Pengegaloppen». Først hørt i radioprogrammet «Søndagsavisa» i 1958. Da den kom på plate året etter lå den i mange uker på 2. plass på VG-lista, etter «Petite Fleur» med Chris Barber, men foran Elvis Presley og Little Richard.

Dette med penger har alltid vært viktig i popmusikken. «Money can’t buy me love» slo The Beatles fast for nøyaktig 50 år siden. Den første hiten til Motown-konsernet var Barrett Strongs «Money (That’s What I Want)». Vidar Sandbeck kom dem mange år i forkjøpet med å fortelle oss at «ja de penga/er til bekymring/for fattig og for rik». I 1993 sang Sandbecks samfylking Sigbjørn Johnsen «Pengegaloppen» i TV-programmet Da Capo, og om han ikke siterte den i finansdebatten i Stortinget år etter år, så husker vi det i alle fall sånn. De burde høre mer på budskapet i bankvesenet også. «Pengegaloppen» ble etter hvert et begrep i hele det norske språket, ikke minst på overgangsmarkedet i fotball.

Vidar Sandbeck fortsatte å synge om småfolk i Østerdalen i mange år, humoristiske viser som ofte hadde godt politisk vidd. Han fikk hedersprisen under Spellemann- showet i 1992, og ble fotografert sammen med DumDum Boys, som ble Årets spellemann det samme året. Et godt møte mellom gammel og ny tid.

«Pengegaloppen» er også spilt inn av Øystein Sunde, som en fabelaktig blue­grasslåt, og høres da ut som en sang han kunne ha laget selv. Den dukker også opp som et mellomspill i Sundes «Han hadde båt», enda en storartet sang om det febrilske pengesuget. Som ikke akkurat har avtatt de 55 årene etter at «Pengegaloppen» ble til. Den evige sannheten er at pengene først og fremst er til bekymring, for fattig og for rik. Men mest for fattige, selv om det som oftest er de rike som klager mest.

geir.rakvaag@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen