Den nye rocken

Da Noxagt turnerte i USA i fjor ble de møtt av en spesiell konsertplakat i Cleveland:

– Det var bilde av en viking som hogger hodet av en cowboy: «Noxagt from Norway playing tonight» smiler bandets grunnlegger Kjetil Brandsdal støyartist.

Nå står han og skrur forvrengning på Rickenbacker-bassen sin i Atlantic Studio i Halden. Her spiller Noxagt inn sitt tredje album som utgis på Load Records i april.

– Vi spiller mer unisont og skaper mer massiv lyd på denne plata advarer Kjetil Bransdal.

Nordisk mørke

Brandsdal har en omfattende og variert diskografi bak seg som bl.a inkluderer utgivelser for plateselskapet som drives av Sonic Youths Thurston Moore.

Han startet på 90-tallet med å lage kassetter med forvrengt radiostøy som han plasserte i hyllene til platebutikker hjemme i Sandnes.

Siden har den norske støyscenen vokst seg stor og livskraftig og nærmet seg rocken. Brandsdal har lagt til side gitarimprovisasjonene til fordel for det massive uttrykket til bandet hans Noxagt.

De har gitt ut to plater på amerikanske Load Records – minimalistisk tung støyende instrumentalrock med en hjerte av nordisk mørke. «At the forefront of the Nor-Wave movement» skryter Load Records selv. Noxagt har fått rosende kritikker i toneangivende publikasjoner som The Wire Village Voice og Pitchforkmedia.com.

– Det norske aspektet er blitt romantisert i utlandet det er litt bonus å være fra Norge. Men det der går også i bølger: En stund var det japansk støymusikk som var greia. Så var det Norge og nå er det visst Finland sier Brandsdal.

Ung ny gitarist

Noxagt har fått et nytt medlem siden sist: Den unge fremadstormende støy-/improvisasjonsgitarisen Andreas Hana (23) fra Stavanger. Han spiller også sammen med Kjetil Bransdal i improv-bandet Ultralyd og ble fast medlem av Noxagt i fjor. I slutten av januar debuterer han på plateselskapet Rune Grammofon med duoen MoHa – med Morten Olsen som ellers spiller trommer for Thomas Dybdahl.

De var i Atlantic Studio en helg i høst og improviserte fram albumet «Raus Aus Stavanger». Når det gis ut skal de på turné over hele Europa.

I høst har Hana dessuten spilt gitar i Jaga Jazzist og har nettopp vendt tilbake fra turné der de blant annet var håndplukket av Mars Volta til å spille på festivalen All Tomorrow's Parties.

MoHa har tidligere laget CD-R-albumene «Det e jo rock for faen» og «Rock; meg i rauå».

– Vi prøver på ingen måte å ta avstand fra rock. Heller tvert imot. Vi ville bare ta avstand fra det at alle jazzfolk plutselig skulle spille rock sier Hana som gjerne refererer til sin egen musikk som «fri rock».

Øl og bråk

Den norske støyscenen oppsto midt på 90-tallet blant en håndfull likesinnede artister og multikunstnere – Brandsdal var blant pionerene sammen med navn som Lasse Marhaug og Tore Honore Bøe. De eksperimenterte med støy og ulyd og sto helt på siden av det etablerte norske musikklivet mens de knyttet kontakter i internasjonale undergrunnsmiljøer.

Da de norske plateselskapene Rune Grammofon og Smalltown Supersound utover 90-tallet begynte å gi ut plater med støy- og improv-artister fikk scenen en infrastruktur også i Norge.

Nå ser man at hovedstrømmen nærmer seg støyscenen: I filmen «Monstertorsdag» (2004) spilte Noxagt til dans. Rockklubben Mono har startet en konsertserie med Den Nye Jazzen kalt Pönk – der både Brandsdal og Anders Hana skal spille utover vinteren. Lasse Marhaug har spilt på både Moldejazz og Infernofestivalen og opptrer om to uker på Alarmprisen.

Og i helgen er det All Ears-festivalen – der Hana har spilt flere ganger og der en av arrangørene ellers spiller saksofon med King Midas.

– Mengden folk som er interessert i denne musikken har økt. Men om denne musikken har nærmet seg mainstream så har ikke jeg merket noe til det konstaterer Anders Hana.

– Til og med hjemme i Stavanger hiver de øl på meg. Jeg spilte en solokonsert der nylig og hadde trodd at det skulle være et positivt innstilt hjemmepublikum. Så fikk jeg en halvliter over meg i stedet. Musikken min oppleves fortsatt som sjokkerende eksperimentell og ekstrem av det jevne publikum sier Hana.

– Jeg føler ingen trang til å gå lenger i retning det ekstreme. De fleste har støyet fra seg nå sier Kjetil Bransdal.

– Hva som oppfattes som støy og ekstremt er jo relativt. Poenget er hva du gjør med støyen. Jeg kan skjønne at andre oppfatter musikken vår som ekstrem men jeg gjør det ikke. Noxagt er et band. Vi spiller rock.