Kultur

NFI må kutte i folk og tiltak

Sju ansatte må gå. Midler til utenlandssatsing kuttes. Nå har Norsk filminstitutt vedtatt kutt som følge av ABE-reformen.

For å spare fem millioner, må Norsk filminstitutt kutte en rekke tiltak for utenlandslansering og kompetanseheving, og sju ansatte må gå.

Onsdag denne uka ga styret i Norsk filminstitutt klarsignal for kuttplanene, som ble gjengitt i bransjebladet Rushprint samme dag.

– Styret har sett våre forslag til nedbemanning og effektivisering av Norsk filminstitutt og bedt oss gå videre i prosessen i henhold til dette, sier direktør Sindre Guldvog i Norsk filminstitutt.

Filminstituttet fordeler i år rundt 650 millioner i produksjonsstøtte og diverse tiltak for utvikling og formidling av norsk film.

Kuttene og nedbemanningen kommer som følge av regjeringens omstridte ABE-reform – Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen – som pålegger offentlige institusjoner 0,5 prosent innsparing årlig.

Les også: Teatertopp advarer mot mer effektivisering

– Dette gjør vondt

Det var Aftenposten som først skrev om nedbemanningen i NFI.

– ABE-reformen er den viktigste faktoren, sier NFI-direktøren.

– Dette gjør vondt, sier hovedtillitsvalgt Jakob Berg i Norsk Tjenestemannslag ved NFI.

– Sju stillinger skal kuttes, av 87 ansatte. Det er en markant del av arbeidsstokken. Nedbemanning har aldri før skjedd i NFIs historie, sier Berg.

– Vi forstår som fagforening at kuttene må gjøres. Nå må vi bli enige med ledelsen om hvordan dette skal skje. Vårt mål er å løse dette med naturlig eller frivillig avgang for å unngå oppsigelser.

Saken fortsetter under bildet.

Jakob Berg er hovedtillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag ved NFI.

Jakob Berg er hovedtillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag ved NFI. Foto: Maja Lj. Bjåland/Norsk filminstitutt

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bekrefter kuttplaner

Både Berg og NFI-direktør Sindre Guldvog bekrefter kuttplanene som er gjengitt i Rushprint. De foreslåtte kuttene inkluderer:

* De årlige bransjeseminarene spillefilm- og spillkonvent avvikles.

* Manusordningen omstruktureres

* Stipend til deltakelse på filmfestivaler og prisutdelinger legges ned

* Filmrekrutteringsstipendet legges ned.

* Støtteordning til filmkulturelle tiltak legges ned

* Arbeid med festivaldeltakelse og promotering av kortfilm i utlandet avvikles

* Utstillinger avvikles

* Kompetansehevingsprogrammet NFI Lab avvikles

NFI-direktør Guldvog ønsker ikke å kommentere de enkelte punktene.

– Vi er i prosess nå, og går videre i arbeidet langs disse linjene, med mål om å være ferdig i september/oktober. NFI vil redusere aktiviteten på noen områder, men også styrke aktiviteten på andre områder, for å levere best mulig til bransje og publikum innenfor budsjettrammene vi har, sier Guldvog.

Han bekrefter at kuttene etter ABE-reformen vil gripe inn i instituttets kjernevirksomhet.

Les også: - Nok ABE-reform nå

Bransjerådet for film har advart Kulturdepartementet mot konsekvensen av kuttene. «Tilskuddsordningene det vurderes å kutte helt eller delvis i er NFIs kjernevirksomhet og vil, dersom det gjennomføres, ramme film- og TV-bransjen hardt», heter det i notatet bransjerådet har sendt til kulturdepartementet om de foreslåtte kuttene.

De tillitsvalgte ved NFI fikk beskjed allerede da ABE-reformen ble innført i 2015 at den kunne gjøre nedbemanninger nødvendig på sikt. På et allmøte i slutten av april ble kuttene fremlagt.

– ABE-reformen finansierer skattekutt som ikke har noen dokumenterbar effekt. Nå får ABE-reformen en dokumenterbar negativ effekt på filmbransjen, mener Jakob Berg ved Norsk filminstitutt.

– Våre medlemmer tar dette tungt, og med bekymring for filmbransjen. Til sjuende og sist vil dette gi et dårligere tilbud til publikum. Norsk film, TV-drama og spill gjør det bra for tida. Det gjør det ekstra synd at dette kommer nå, sier Jakob Berg.

– Jeg har medfølelse med medarbeidere som blir rammet av dette. Men min oppgave som leder er å sørge for at vår virksomhet holder seg innenfor budsjettrammene, sier Sindre Guldvog.

Sist uke skrev Dagsavisen om styreleder ved Det Norske Teatret og tidligere NFI-direktør Nina Refseths reaksjoner på ABE-reformen. «Når vi må begynne å utføre mindre av samfunnsoppdraget vårt, som er å spille teater, er det ikke lenger snakk om effektivisering, da er det kutt», sa Refseth om følgene av ABE-reformen for Det Norske Teatret.

Sindre Guldvogs åremål som direktør ved NFI utløper ved årsskiftet, og han søker ikke åremålet på nytt, opplyser han til Dagsavisen.

Anette Trettebergstuen på Ap-landsmøtet.

Anette Trettebergstuen. Foto: Mimsy Møller

Trettebergstuen (Ap): – Husk dette ved stortingsvalget

– Vi må slutte å kalle dette en effektiviseringsreform. Dette er kutt som rammer kulturlivet spesielt hardt, sier Anette Trettebergstuen (Ap), første nestleder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, om kuttene hos NFI som følge av ABE-reformen.

– Det er sterkt beklagelig at regjeringen fører en slik linje. Dette fører ikke til effektivisering. Kulturlivet er allerede under press, etter seks år med statlige overføringer som ikke kompenserer for lønns- og prisvekst. I mange år har filmfeltet spesielt opplevd kutt fra denne regjeringen. Så kommer ABE-reformen på toppen. Nå som norsk film går godt, må man satse mer på norsk film, mens regjeringen gjør det motsatte.

– ABE-reformen vil fortsette så lenge denne regjeringen styrer. Vi håper kulturlivet vil huske det ved stortingsvalget om to år. Arbeiderpartiet er mot ABE-reformen og vil stoppe den, understreker Trettebergstuen.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE)

* I 2015 innførte Solberg-regjeringen ABE-reformen – «Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» –  som fast del av budsjettarbeidet.

* Reformen legger til grunn en årlig produktivitetsinnsparing på 0.5 prosent av driftsmidlene til alle statlige virksomheter for 2019.

* «I Jeløya-plattformen viser regjeringen til at offentlig sektor må vise omstillingsevne og -vilje, og at tiltak for å effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor må gjennomføres» heter det i statsbudsjettet for 2019.

* ABE-reformen frigjør årlig 1.7 milliarder kroner til fordeling på statsbuidsjettet, ifølge statsbudsjettet for 2019.

* Flere store offentlige foretak og institusjoner har påpekt at ABE-reformen gjør at overføringene ikke lenger kompenserer for lønns- og prisvekst.

Mer fra Dagsavisen