Nasjonalgalleriet tar samfunnsdebatten

Av Anette Wingerei Stulen

«Hva skal mennesket bruke sine hender til», spurte Hannah Ryggen, og besvarte selv spørsmålet; «Det gode».

Ryggen vevde sitt store samfunnsengasjement inn i teppene sine. Kurator ved Nasjonalmuseet Øystein Ustvedt forteller at man i Hannah Ryggens tepper finner empati, raseri, fantasi og dybde. Nasjonalgalleriet ønsker i sommer å gi Ryggen den oppmerksomheten hun fortjener for hennes visuelle reaksjoner på hendelser, konflikter og prosesser.

– Hun er en av Nordens mest betydningsfulle samtidskunstnere, og burde på ingen måte undervurderes, sier Nils Ohlsen, avdelingsdirektør for eldre og moderne kunst.

– Hun tok for seg og skildret nazismen og fascismens destruktive krefter. Det ligger mye alvor i teppene hennes, men det finnes mye humor og satire der også. Dette gjør jo teppene svært aktuelle også i dag, legger Ohlsen til.

Utstillingen har navnet «Verden i veven» og er den hittil mest omfattende utstillingen av Hannah Ryggens vevskunst og er laget i samarbeid med Moderna Museet i Malmö.

Inspirere til kreativitet

Nasjonalgalleriet ønsker å bruke 2015 til å inspirere publikum til egen kreativitet, i tillegg til utstillingen med Hannah Ryggens tepper skal de blant annet presentere tresnittets aktualitet gjennom et samarbeid med unge kunstnere, i utstillingen «Avtrykk». I forbindelse med utstillingen vil publikum i tillegg få mulighet til å lage egne trykk.

Ulike kunstnere vil dessuten også bidra til utstillingen «Å tegne er å se» som Ohlsen håper vil være med på å skape en ny dialog Nasjonalgalleriets besøkende og håper denne utstillingen får en rolle som et kreativt laboratorium.

Samtidskunstjubileum

Museet for samtidskunst jubilerer seg selv med en tidsreise i samtidskunsten. Museet har 25 årsjubileum i år og begynner året med tilbakeblikk på sin egen historie med utstillingen «Fattig kunst – rik arv».

– Vi ønsker å bruke jubileet til å vise publikum noe av det beste fra samlingen vår, forteller avdelingsdirektør Sabrina van der Ley.

Vinyl i vinden

Som Dagsavisen tidligere har skrevet, viser salg fra USA at salget av vinylplater har gått opp med 52 prosent i 2014. Utstillingen «Vinylens tilbakekomst» ved Kunstindustrimuseet er derfor en svært aktuell utstilling. Avdelingsdirektør design og kunsthåndverk, Widar Halén håper utstillingen kan trekke flere menn til museet.

– Vi har fått spesialdesignet en egen plakat til utstillingen med kjente elementer fra musikkulturens historie. Utstillingen inneholder 350 plateomslag fra 1940 til i dag, og vi håper at vi kan trekke målgrupper, som menn og yngre, som ellers er underrepresentert i museene.

Kongesagaene møter fantasy

En av årets vandreutstillinger viser paralleller mellom Snorres kongesagaer og Ringenes Herre, og de besøkende gis mulighet til å prøve seg som dragedrepere ved å fekte mot illustrasjoner av drager fra både kongesagaene og Ringenes Herre.

Utstillingen begynner i Haugesund i April, og skal ut på en turne til flere byer i landet, men er ennå ikke planlagt å skulle besøke Oslo.

– Denne utstillingen kan linkes opp mot forskning som er gjort på likhetstrekkene mellom Snorres kongesagaer og Ringenes Herre. Dette er en utstilling som handler om makt og magi, og som passer for alle dem som liker vikingtid og fantasy, forteller Per Odd Bakke, avdelingsdirektør for landsdekkende program.

Med idealisme og framtidstro dro nordiske arkitekter til det postkoloniale Afrika for å tegne og bygge. Utstillingen, som ble sett av 200.000 i Venezia presenterer historien om arkitekter som bidro til nasjonsbygging, i den tidlige statlige utviklingshjelpen i Norden.

– Vi ønsker å vise fram noe av Norge og Nordens bistandshistorie. Utstillingen vil bli vist slik den ble vist i Venezia, men vi vil i tillegg tilby blant annet debattmøter og en minikatalog på norsk, sier avdelingsdirektør Nina Berre.

I tillegg til denne utstillingen skal avdelingen for arkitektur ha tre egenproduserte utstillinger, deriblant en utstilling som viser fram arkitekters bruk av tegneserier i arkitekturen.

Fortid og framtid

– I år har vi et bredt og sammensatt program som består av både tilbakeblikk på vår egen historie og nye, aktuelle og moderne utstillinger, forteller direktør Audun Eckhoff.
Eckhoff kan fortelle at publikum i tida framover skal kunne få en smakebit på hva de kan forvente seg når Nord-Europas største museum skal stå klart i 2020. I den gamle stasjonsmesterbygningen skal man få mulighet til å følge utviklingen av byggeplassen og få en smugtitt på visjonene for det nye museet.