Nå vil Ap styrke film, festivaler og distriktene

Arbeiderpartiet går inn i valgkampen med å presentere sitt fjerde kulturløfte. Det nye kulturløftet er en konkret plan for hva partiet vil gjøre på kulturfeltet de neste årene, og består av 30 punkter. Blant annet ønsker partiet å styrke kulturlivet i distriktene. Det nye kulturløftet er også opptatt av å styrke kunstnernes kår, få opp kvinneandelen i filmbransjen og øke støtten til festivaler.

Anette Trettebergstuen er kulturpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Hun mener at et nytt kulturløfte er helt nødvendig etter fire år med borgerlig regjering.

– Det er helt nødvendig etter fire år med en regjering som har nedprioritert kulturfeltet. De forrige kulturløftene ga ny giv og yrende kulturliv over hele landet, og vi var på ingen måte ferdig da vi måtte ut av regjeringskontorene i 2013, sier Trettebergstuen.

Arbeiderpartiet kom med sitt første kulturløfte i 2004, som et samarbeid med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. De to neste løftene ble presentert mens Ap satt i regjering, men forrige gang tapte de altså valget. Et viktig punkt i det nye kulturløftet, er å få tilbake ordningen med at 1 prosent av statsbudsjettet skal settes av til kultur.

– Vi skal selvfølgelig trappe opp bevilgningene og etter hvert nå 1-prosenten, det er et virkemiddel for å nå de målene vi har satt oss. Hovedmålet er at flere skal få oppleve kunst og kulturopplevelser uavhengig av lommebok og bakgrunn. Kulturløftet skal komme hele landet til gode. Unger som knapt kan holde blokkfløyta si riktig er like viktig som opera av ypperste kvalitet. Vi satser på begge deler og alt midt imellom, sier Trettebergstuen.

Les også: Nå blir film-kvinner kvotert

Enger-utvalget

Rapporten fra Enger-utvalget har dannet mye av grunnlaget for det nye kulturløftet. Enger-utvalget ble satt ned av regjeringen i 2011, for å utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk etter 2005. Utvalget ble ledet av tidligere kulturminister Anne Enger, og kom med sin rapport i 2014. Et av innspillene i rapporten, var at det lokale kulturlivet burde løftes.

– De siste årene har vi reist land og strand rundt og snakket med representanter for kulturliv over hele landet. Det har dannet grunnlaget for det dokumentet vi nå har lagt fram. Det er viktig for oss å skape et kulturløft i hver kommune og hvert fylke. Vi vil prioritere den såkalte grunnmuren. Vi trenger en ny regjering som kan prioritere kulturen ikke bare politisk men også økonomisk, sier Trettebergstuen, og får støtte av partikollega Arild Grande.

– Hvis vi skal ta litt lærdom av det tidligere kulturløftet, så var det at det skapte en formidabel ambisjonsøkning, vekst og aktivitet, men vi opplevde at det var utfordrende å sikre at midlene kom ned til den kulturelle grunnmuren i så stor grad som vi ønsket. Derfor har vi som mål at kulturløftet skal resultere i et kulturløfte i samtlige av landets kommuner og fylker. Hvis vi kommer i regjering, så blir det slutt på at kulturen taper kampen om kronene i statsbudsjettet, det blir slutt på reduserte ambisjoner, det blir tid for at kulturen igjen skal løftes opp i politikkens toppsjikt og prioriteres i budsjettet, sier Grande.

Grande mener kulturlivet har blitt svekket etter fire år med Høyre og Frp i regjering.

– Etter mange år med arbeiderpartiledet regjering og en voldsom satsing på kulturpolitikken har kulturfeltet opplevd at det har stoppet opp, og at ambisjonene har blitt redusert under nåværende regjering. Høyre/Frp-regjeringen er opptatt av armlengdes avstand og derfor har de ikke verken de nødvendige ambisjonene innen kultur, og heller ikke den nødvendige kontakten mot kulturfeltet. Og da ser vi at Norge går glipp av veldig mange muligheter. Vår ambisjon er at flere skal ha muligheten til å delta i og oppleve kultur, sier Grande, som også er opptatt av å styrke kunstnernes kår.

– Det handler om at flere skal ha muligheten til å leve av det de skaper. Vi vil styrke kunstnernes levevilkår og gjøre det lettere å kunne leve av det som skapes, sier Grande.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kultur til ungdom

Hege Haukeland Liadal er opptatt av å utvide kulturtilbudet for ungdom.

– Jeg er ekstremt opptatt av at vi får tilbake kulturkort for ungdom. Vi har også sagt at vi skal styrke og bygge ut UKM (Ung Kultur Møtes), som tidligere het Ungdommens kulturmønstring. De har en kjempestor digital satsing som kommer alle ungdommer til gode i hele landet, men trenger muskler og økonomiske krefter for å få til den satsingen på en god måte. Jeg vil påstå at UKM er en av de fineste kulturaktivitetene vi har for ungdom, fordi den favner så bredt og favner hele landet, sier Liadal, som også vil styrke ordninger som den kulturelle spaserstokken og den kulturelle skolesekken.

– Disse ordningene er en av de største suksessene de siste ti årene. Dette er ordninger som den nåværende Høyre- og Frp-regjeringen ønsker å svekke, eller legge ned. Vi ønsker å styrke og bygge ut. Vi har sagt at vi kommer med nye ordninger, og vil se på mulighetene for at barn i barnehagen får oppleve kultur. Vi vil også se på muligheten for å utvide denne typen ordninger til å gjelde mennesker som sitter i fengsel.

50 prosent kvinneandel

Arbeiderpartiet har også som mål å få til en 50 prosent andel kvinner i filmbransjen.

– Vi har tidigere sagt at vi ønsket et 40 prosent mål i kvinnelige ledende posisjoner både foran og bak kamera. Nå tar vi steget ut og gjør som våre svenske kamerater – de har i sitt filminstitutt i tildelingsbrev til filmbransjen satt som krav at det skal være 50 prosent kvinner i ledende posisjoner både foran og bak kamera. Vi vet at i Norge så skjer det lite for å utjevne kjønnsforskjellene i filmbransjen hvis det ikke legges politiske føringer bak. Derfor gjør vi det som Sverige har gjort og har hatt god suksess med. Det betyr ikke at man skal gå inn med radikale grep som kvotering og den type ting, men det betyr at med en arbeiderpartiledet regjering så vil man stille krav om 50 prosent kvinner i ledende posisjoner på filmsett for å få offentlig støtte.

Les også: Alt om Øya 2017

Festivalstøtte

Et annet sentralt punkt i Det nye kulturløftet er støtte til festivaler rundt omkring i landet. Blant annet ønsker Arbeiderpartiet en større forutsigbarhet rundt dette.

– Dagens regjering la om og inkluderte knutepunktfestivalene i festivalstøtteordningen. Vi mener at de varige festivalstøttene må få gode og forutsigbare ordninger. I dag har jo Kulturrådet fått ansvaret for all festivalstøtte, i en mellomperiode. Vi vil ta en full gjennomgang og se på om det ikke er naturlig at noen av festivalene skal ligge på statsbudsjettet, slik som andre regionale institusjoner gjør. Dette skal være en del av en hel evaluering som vi gjør så snart vi er tilbake i regjeringskontorene sånn at Festival-Norge opplever at de skal ha forutsigbarhet, men at det også skal være rom for nye festivaler. Vi ønsker å legge festivaler som får varig støtte, på statsbudsjettet, mens det som skal søkes om for hvert år, skal ligge hos Kulturrådet, sier Liadal.

– I sum handler det om å sette kulturpolitikk og innsats på kartet fra Stortinget og ut til landet. Vi mener vi har fire tapte år – setter vi opp vårt alternative budsjett i sum på de fire årene, så kommer vi opp i godt over 1 milliard kroner mer til kultur.

– Er det aktuelt å gjeninnføre knutepunktordningen?

– Vi må finne en festivalordning som fungerer og som både ivaretar de store og de små og som ivaretar kompetanseheving innen alle felt. Det å ha kompetansehevende midler har dagens regjering bare skrotet. Vi må på et slags vis klare å ivareta de festivalene som ønsker å ta for eksempel et ekstra miljøansvar, slik som Øya gjør i dag på en utmerket måte. Hvis de skal drive med miljøutviklende tiltak for en hel festivalbransje i Norge så må de ha midler til det, det sier seg selv, sier Hege Haukeland Liadal.

– Hvor viktig er det for dere å ha kulturministeren i en ny regjering?

– Det må du spørre Jonas om. Men vi skal garantert være 110 prosent på den kulturministeren, uansett hvem han eller hun er. Vi skal henge i stroppen, han skal ikke få fred, for vi har en plan, som Egon Olsen har sagt, sier hun med en latter.

Det nye kulturløftet

Her er punktene i det nye kulturløftet:

* Styrke kulturelle gratisordninger som Den kulturelle spaserstokken, Den kulturelle skolesekken (kulturtanken) og Den kulturelle bæremeisen (kultur i barnehage), gi flere kulturopplevelser over hele landet og samtidig sikre arbeidsplasser for profesjonelle kulturutøvere.

* Bedre kunstnernes levekår gjennom en kunstnerøkonomireform som styrker eksisterende og oppretter nye støtteordninger. Et eget utvalg skal se på mulighetene for å styrke frilansernes sosiale rettigheter.

* La ungdom få oppleve mer kultur ved at det innføres et nasjonalt kulturkort for ungdom. Talentutviklingsarenaer for alle kulturuttrykk, som Ung Kultur Møtes, skal satses på for å nå ut til enda flere.

* La flere barn få mulighet til å gå på kulturskole i tilknytning til skolen eller SFO/AKS, til en rimelig pris og med lærere med god kompetanse.

* Gjøre det enklere for mennesker med nedsatt funksjonsevne å oppleve kunst og kultur, for eksempel gjennom mer teksting, døvetolking, strømming og flere universelt utformede kulturinstitusjoner.

* Arbeide aktivt med publikumsutvikling for å få flere institusjoner og det frie feltet til å nå ut til flere.

* La flere amatører finne sitt talent, gjennom utvikling av ordningene som gir steder å være og utstyr å bruke over hele landet.

* Bevare den desentrale kinostrukturen for at folk i hele landet skal ha mulighet til å se film på kino. Det skal satses mer på filmskaping og talentutvikling i alle deler av landet, gjennom styrking av filmregionene.

* Sette ambisiøse mål for likestilling og mangfold på alle områder i kulturlivet, slik som målet om 50 kvinnelig deltakelse i norsk film, for at flere historier skal bli fortalt og flere stemmer skal slippe til.

* Bidra til at bibliotekene blir møteplasser og formidlere av kulturopplevelser for enda flere, og til at skolebibliotekene styrkes.

* Styrke museene slik at de kan utvikle kvaliteten i alle deler av arbeidet. Det skal legges til rette for at museene møter publikum på nye måter og blir åpnere møtearenaer. Flere museer skal være gratis for alle under 18 år.

* Styrke festivalstøtteordningen og sikre kunstnerisk kvalitet, mer økonomisk forutsigbarhet, vekstmuligheter og aktivitet i hele landet. Helårsarrangørutvalget skal gjenopprettes.

* Gi norsk litteratur et politisk løft gjennom en egen litteraturstrategi med økt stimulering av lesetiltak, økt innsats i innkjøpsordningene og overfor forfatterne, fjerning av merverdiavgift på e-bøker, satsing på formidlingsarenaer og litteraturfestivaler, samt en boklov som sikrer fastprissystemet og dermed det litterære mangfoldet og forfatternes mulighet til å leve av arbeidet sitt.

* Gi regionene og kommunene økonomi til å beholde og styrke sitt finansieringsansvar for kunst og kultur.

* Satse på den digitale kulturen. Alt fra hun som vil bli den neste Kygo, til kunstnere som eksperimenterer med virtuell virkelighet, til gjengen som konkurrerer om å bli verdensmestre i strategispill online, må få mer oppmerksomhet og ikke overlates til kommersielle krefter alene.

* Gi norsk film og norske tv-serier økte produksjonsmidler. Filminsentivordningen skal videreutvikles og bli en rettighetsfestet ordning under næringsdepartementet for å sikre flere arbeidsmuligheter for norske filmarbeidere.

* Løfte samisk kultur, film, musikk og håndverkstradisjoner, blant annet gjennom økt økonomisk støtte og mer forpliktende nordisk samarbeid.

* Bevare kulturarven som ressurs og kilde til kunnskap, opplevelse og verdiskaping gjennom gode og forutsigbare rammevilkår. En samordning av feltet skal sikre en helhetlig kulturvernpolitikk, legge til rette for digitalisering og samarbeid på kulturvernfeltet.

* Styrke staten sitt ansvar for å opprettholde og videreutvikle en nasjonal infrastruktur av selvstendige autonome, profesjonelle kulturinstitusjoner over hele landet.

* Kartlegge og vurdere det store vedlikeholdsetterslepet i de store statsfinansierte kulturinstitusjonene.

* Legge til rette for sterke regionale kunst- og kulturfaglige knutepunktmiljøer som produserer og formidler et bredt og mangfoldig kulturtilbud, gjennom å stimulere til samarbeid og samlokalisering.

* Sikre et mangfoldig scenekunstliv ved å etablere og støtte de mindre, kunstnerstyrte scenene som fyller et rom mellom det frie feltet og regionteatrene i de større byene i Norge. Det skal legges bedre til rette for mer visning og turneer av scenekunstproduksjon.

* Stille krav om mer kunst og utsmykning i det offentlige rom (KORO), både utendørs og i bygg.

* Forbedre de praktiske og estetiske fagene i skolen og sørge for at lærerne får bedre mulighet for etter- og videreutdanning.

* Legge frem en handlingsplan for kulturnæring, der rapporten fra Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring følges opp, og der virkemiddelapparatet gjennomgås for å treffe kunst- og kulturutøvere bedre.

* Lage en ny og balansert åndsverkslov som sikrer rettighetshavere rimelig vederlag og stimulerer til produksjon av og investeringer i nytt norsk innhold. I dette arbeidet vil vi se på inntektsstrømmene i kulturnæringene.

* Se på hvordan utenlandske aktører som strømmer innhold på det norske markedet, kan bidra til å skape nytt norsk innhold, samt hvordan norske aktører kan få bedre muligheter til å kunne leve av det de skaper.

* Sikre institusjonene rammebetingelser som gjør det mulig å ha en tilstrekkelig stor andel fast ansatte. De delene av pensjonsregelverket som fortsatt står uløst for enkelte institusjoner, skal løses. Kulturmomssystemet skal gjennomgås og forenkles.

* Legge fram en helhetlig strategi med gjennomgang av mål og virkemidler for å fremme internasjonal kulturutveksling og synliggjøring av norsk musikk, kunst og kultur. Eksportstøtten til kunst og kultur skal styrkes.