Nye takter

Tårn av lyd

Høyt oppe og langt ute med Highasakite-tubaist.

Kristoffer Lo

5

«The Black Meat»

Propeller

Spennet er fascinerende stort mellom moderskipet Highasakite og aktivitetene til bandets sentrale medlemmer. Fra listetopp til avant garde, fra stadionrock til fyr-droner: Kristoffer Lo er utdannet tubaist, og til sitt andre soloalbum tok han med tuba, forsterkere og effektbokser ut til Ryvingen fyr. Der spilte han inn med fyrtårnets særegne akustikk som ramme. Det er blitt en plate som raskt hever seg over det litt gimmick-aktige utgangspunktet, musikkens emosjonelle og ekspressive kraft gjør at det fort blir uvesentlig hvordan og hvor dette ble laget. De tre lange stykkene er markant forskjellige: Første del, «Front Row Gallows View» låter sakralt, som orgel i en domkirke mer enn en tuba i et fyrtårn. Del to, «Anodyne For Annihilation», spiller opp mot assosiasjoner til tåkelurer, og det er fjerne ekko her fra Deathprods epokegjørende debut «Treetop Drive» (1994). Og på det halvtimeslange tittelkuttet trer det fram langstrakte melodilinjer, kanskje ikke som lys i mørket, mer som søyler av svart.

Tidligere i år var Lo nominert til Spellemann for årets album med det spektakulære, fortvilt intense bestillingsverket «Savages» (med Ingrid Helene Håvik fra Highasakite på vokal). Dette albumet har noe av det samme underliggende alvoret i seg, et slags raseri, men mer abstrakt og innadvendt her. Referansen til William Burroughs er så konkret at den ødelegger mer enn den tilfører («black meat» er et narkotisk stoff fra «Naked Lunch»), så jeg tenker på dette som «untitled». Det er et kunstnerisk imponerende realisert prosjekt.

Kristoffer Lo & Trondheim Jazzorkester spiller på Parkteatret lørdag 28. februar

Mer fra Dagsavisen