Seinabo Sey – soul med to stemmer

– Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var en låtskriver som bare kunne finne på ting. Det ville gjort låtskrivingen mye mer effektiv. Men jeg lager kun sanger om det jeg selv har levd og erfart, og mener det er viktig å finne fram til den skitne, innerste kjernen i det jeg vil si. Jeg håper det er derfor folk liker musikken min, fordi det er utfordrende å måtte insistere på at det må være slik, sier Sey til Dagsavisen bak scenen på Roskilde-festivalen.

Glem for et øyeblikk Kygos remikshit av sangen «Younger». Det er som en sosialt bevisst og original stemme at Seinabo Sey nå får sitt internasjonale gjennombrudd. Hun har foruten «Younger» utgitt EP-ene «For Maudo» og «For Madeleine» til stående kritikerovasjoner, en akselererende radiospinning og millioner av YouTube-avspillinger.

Følg oss på Twitter og Facebook!

To verdener

– Det er helt sprøtt å våkne opp i «slacks» og følge karrieren via YouTube mens du spiser frokost på sengen. Hei, dette funker jo! Men så drar du på turné og ser at folk faktisk kjenner musikken din. For meg er det viktig å holde meg i bevegelse og jobbe videre, sier den Slottsfjell-aktuelle artisten som vokste opp med faren Maudo Sey. Han døde i 2013, som en markant stjerne innen vestafrikansk musikk, og i det svenske reggaemiljøet. Sey bodde i Gambia som liten, og godt inn i skolealder flyttet hun til Halmstad på den svenske vestkysten.

– Det er ikke bare geografisk at et slikt sprang utgjør to forskjellige verdener?

– Det er helt sant, og det er grunnen til at jeg skriver tekster som bidrar til å forstå meg selv, hvorfor man er blitt slik og slik. Jeg tror definitivt at min interesse for kommunikasjon mellom mennesker og det å analysere omgivelsene bunner i at jeg kommer fra to forskjellige verdener.

Seinabo Sey påpeker at både hun og hennes to halvsøsken har valgt å leve av stemmen. Den ene søsteren er Amie Bramme-Sey, profilert samfunnsdebattant og programleder i svensk radio og TV. Den andre er den London-bosatte artisten Fatima, også med etternavn Bramme-Sey, som albumdebuterte med «Yellow Memories» i 2014, og deler Seinabos interesse for de samme artistene, sosial bevissthet og en familietilhørighet de ikke har kunnet dele.

– Jeg har tenkt mye på det. Vi har aldri vokst opp sammen, så det eneste vi har til felles er blodsbåndet via faren vår. Jeg tror han må ha valgt kvinner som er veldig like i person, fordi det er snarere på grunn av mødrene våre enn på grunn av han at vi er blitt de personene vi er. Det er interessant at også Fatima må lage sanger med budskap, og selv om vi ikke begynte å møte hverandre før i 20-årene, så har hun alltid inspirert meg som denne storesøsteren som dro til London for å synge. Jeg drømte om å dra til London, jeg ville ha piercing i nesa og gjøre alt det andre gale som mine to eldre søstre har gjort, sier Sey.

Sanger om far

Tilfeldig eller ikke, så har både Seinabo og Fatima skrevet sanger om Maudo Seys død. Da undertegnede intervjuet Fatima sist vinter fortalte hun om sin sang, «Gave Me My Name»: «Jeg stiller spørsmålet om hvordan man kan være med på å skape et liv, for så ikke å være interessert i å se det vokse opp. I dag har jeg større forståelse for at mennesker er komplekse. Pappa måtte gjennomgå mye, og han var kanskje ikke rette person for oppdraget, det vil si meg».

Seinabo Seys «Burial» på EP-en «For Maudo» handler om samme mann.

– Faktisk skrev jeg sangen mens han levde og la den i en skuff. Da vi skulle sette sammen albumet og hørte gjennom demoene, slo det meg at akkurat denne sangen handlet nøyaktig om hvordan jeg følte meg da, halvannet år etter. Jeg behøvde bare å skrive noen nye linjer. Det er nesten nifst, og det er definitivt min sang om faren min og om hvordan det var å miste ham.

– Du har også døpt en EP etter moren din, «For Madeleine».

– Ja, det slår meg at disse menneskene er grunnen til at jeg holder på med det jeg gjør. Derfor vil jeg at et googlesøk eller kanskje en bok om meg en vakker dag skal inneholde spor av dem også. Jeg vil vise at jeg er en person med to forskjellige ståsted.

– Så hvem av dem ga deg stemmen?

– Selve fraseringene er genetiske, så det er nok faren min, men sannheten er at begge to står bak. Moren min fikk meg til å forstå at jeg kunne bruke stemmen til å oppnå alt jeg ville. Hun jobbet, betalte og fortalte meg at jeg heller skulle bytte jobb enn å bli utnyttet. Moren min ga meg en viljesterk stemme, musikken fikk jeg fra faren min, sier Sey, som vokste opp med reggae.

– Da jeg begynte å lage egen musikk ble det jo neo-soul og r&b, men det jeg hørte på var reggae fra ende til annen. Jeg hatet reggae da jeg var 12, men nå er det absolutt favorittsjangeren, Beres Hammond, Luciano, alle de gode vokalistene.

– Og Lauryn Hill?

– Og Lauryn Hill, ja! Men det var ikke noe for faren min, selv om han skjønte at hun var en kul dame som datteren burde ha som rollemodell. Jeg hørte på hip hop den gangen, og han var et irriterende sample-politi som uansett hva jeg satte på kom med «den er det Fela Kuti som har lagd». Jeg bare: «Men dette er Questlove, hør på den da!», men nei, da dro han Fela Kuti-skiva ut av hylla, fuck off, hør på dette i stedet!

– Har det politiske klimaet i Sverige og framveksten til høyrekreftene innflytelse på hvordan du skriver og hvilke temaer du velger?

– Ikke bevisst. Jeg føler at hvis jeg fokuserer direkte på disse kreftene når jeg skriver, så har de vunnet. Så tekstene handler ikke om dem, de handler om meg og mitt liv, og det å være et komplekst menneske, en svart person, et menneske som har i seg alle regnbuens farger og som kan rette en finger mot dem og si «fuck dere», men ikke til dem fordi jeg aldri vil snakke til dem direkte. Men jeg liker tanken på at folk kan høre musikken min og tenke at den er politisk selv om det ikke er utgangspunktet mitt når jeg skriver. Jeg går ofte rundt grøten. Når jeg blir en bedre låtskriver så blir det nok slagord også, sier hun og ler.

LES OGSÅ: Kygo vant Roskilde

Kygo

I Norge kjenner mange Seinabo Sey som stemmen bak «Younger», låtdebuten som ble remikset av Kygo.

– Selv hører jeg nesten aldri på remikser, men det er en smart måte å nå ut til flere på, spesielt i England og USA hvor spredningen av musikk bestemmes av kjedelige og konvensjonelle personer som ikke sprenger noen grenser. I begynnelsen var jeg irritert og ga folka mine beskjed om å stoppe og remikse musikken min, men så innså jeg heldigvis hvor dumt det var. Om remikser får folk til å lete opp originalene er jeg selvsagt happy som bare det.

– Føler du at du mister kontrollen over ditt eget verk?

– På en måte ja. Men remikserne er de nye rockestjernene og showene deres kan være magiske. Om 200 år vil vi se tilbake på Electronic Dance Music (EDM) som noe virkelig avgjørende og som definitivt har noe med kunst å gjøre. Det er mye nydelig håndverk i det de gjør, men som alt annet som blir veldig populært blir også denne sjangeren raskt utvannet. Ikke at det nødvendigvis gjelder Kygo, fordi han har en egen unik stil og en måte han «twister» låtene rundt på som gjør han annerledes. Han er ung og talentfull. Jeg ønsker han alt godt, men så er jeg jo et hiphop-hode som ikke skjønner hvordan jeg har endt på et sted hvor jeg i det hele tatt må forholde meg til EDM-sjangeren, sier Sey og ler rått.