Praktverket til Bee Gees

40 år er gått siden utgivelsen av «Odessa». Et dobbeltalbum som sank like fort som skipet de synger om i tittelsangen på plata. Brødrene Gibb kunne frykte at eventyret var over, etter to års sammenhengende suksess. De begynte jo også å trekke på årene, Barry (22) og tvillingene Robin og Maurice (19). Vi ser sjelden «Odessa» på lister over de beste platene fra 1969 heller, men den hører naturlig sammen med mer anerkjente britiske klassikere som «Abbey Road», «Let It Bleed», «Tommy», «Five Leaves Left», eller «Scott 4».

Fra gjennombruddet våren 1967 til høsten 1968 hadde Bee Gees en imponerende rekke hitsingler, med «Massachusetts», «To Love Somebody» og «I've Gotta Get A Message To You» som de mest kjente. Med melodier å dø for, og langt mer eventyrlystne tekster enn de har fått anerkjennelse for. Ambisjonene begynte å vokse før «Odessa», som ofte blir omtalt som et konseptalbum. Det kan bare komme av at altfor få har hørt plata. Det er imidlertid sannsynlig at planene var å sette de enkelte sangene inn i en større sammenheng, men at konseptet strandet på at samarbeidsviljen i gruppa ikke var den beste.

«Odessa» har ingen sammenhengende historie, selv om den begynner veldig spennende med tittelsangen «Odessa (City On The Black Sea)», som forteller om en kaptein som mister skipet sitt i Østersjøen i 1899. Hva han skulle der på vei til Svartehavet blir vi aldri kloke på. Noen av låtene gled derimot helt utmerket inn i handlingen i den søte ungdomsfilmen «Melody» i 1970. Tre storslåtte instrumentallåter antyder at Bee Gees var på vei til å vikle seg inn i noe altfor svært. Den tungt orkestrerte hymnen «With All Nations (National Anthem)» er forresten mistenkelig lik «Ja, vi elsker».

Likevel finnes det kanskje et konsept i «Odessa». Albumet har en rød tråd: Dyrkingen av gode melodier, framført med stor lidenskap. Albumet inneholder noen av de aller fineste sangene til Bee Gees. «Lamplight», «Black Diamond», «Melody Fair» og «Sound Of Love» er alle ballader med så gode melodier at det nesten gjør vondt. Likevel inneholder albumet bare én sang som er kjent fra hitsamlingene deres: «First Of May» var den eneste singelen fra «Odessa». Ingen politisk 1. mai-sang, men enda en om lengsel og fortvilelse, følelser de formidlet bedre enn noen andre. 1. mai var forresten fødselsdagen til hunden til Barry Gibb. Dette skal ha vært dråpen som fikk begeret til å flyte over for Robin Gibb, som måtte se sin like nydelige «Lamplight» forvist til B-sida på singelen. Han forlot brødrene i sinne, men kom tilbake etter et års betenkningstid.

Nå har albumet omsider fått CD-utgaven den fortjener – og vel så det. Her er den tilbake i en miniatyr av den røde, fløyelsbelagte LP-esken fra originalen. Den som i 1969 skal ha forårsaket allergiske reaksjoner hos arbeiderne på platepresseriet, som nektet å ha mer med den å gjøre. Den nye CD-utgaven har med ei ekstra plate med demoversjoner og alternative mikser av hele albumet. To sanger fra innspillingen blir utgitt for alle første gang. Ofte er sparsommelige demoversjoner bedre en de påkostede endelige innspillingene. I dette tilfellet kommer vi for alltid til å vende tilbake til den ferdige utgaven, med de delikate orkesterarrangementene som vi er vant til fra platene til Bee Gees.

«Odessa» holdt på å ta knekken på gruppa. I årene som fulgte var de bare sporadisk innom hitlistene, med topplasseringen i USA for «How Can You Mend A Broken Heart» i 1971 som et hederlig unntak. Etter seks magre år kom de tilbake med «Jive Talking», forandret hele 70-tallet, og ble en av tidenes mest populære grupper. «Odessa» viser hvordan de merkelig nok samtidig er et av verdens mest undervurderte grupper.

Fortsatt er det ikke helt god tone å hevde at Bee Gees var like store som Beatles, Rolling Stones, Beach Boys og flere av de andre store 60-tallslegendene. Fra mer rettroende rockister kan reaksjonene på slike påstander variere fra voldsomme til mer overbærende. Bee Gees er i dag mest kjent som discokongene fra 70-tallet, men på 60-tallet lagde de sanger som kan måle seg med de aller beste fra alle de andre. Og vel så det. Som låtskrivere er brødrene Gibb i en klasse for seg selv. Med en svært omfangsrik sangbok, der låtene som er kjent fra samleplatene til Bee Gees bare er toppen av isfjellet. Som ikke må forveksles med isfjellet dette skipet deres støtte på i Østersjøen, på sin merkverdige ferd mot Odessa.

CD
Bee Gees
«Odessa»
Rhino/Warner