Neneh Cherry: Musikken fortsatt fristende frisk

5

Neneh Cherry

«Broken Politics»

Smalltown Supersound

Neneh Cherry slo igjennom med albumet «Raw Like Sushi» i 1989. Dette var vel en tittel for en tid da sushi også var noe nytt og spennende for de fleste, men på samme måte som maten kan musikken fortsatt være fristende frisk.

Neneh Cherry kunne vært en av de store popstjernene, men trakk seg tilbake fra oppmerksomheten, og har først i senere år kommet tilbake med nye album. Hvis klimaet i popmusikken hadde vært det samme som da hun slo igjennom, er det godt mulig å tenke seg flere sanger her som gode, gamle singler, som åpningskuttet «Fallen Leaves». Denne etterfølges av det som var første singel fra albumet, «Kong», en tung reggaebeat, og en insisterende stemme: «And Goddamn guns and guts and history/And bitter love still put a hole in me», synger hun, og antyder at de politiske føringene fra albumtittelen ligger vel så mye på det personlige planet som på overordnede samfunnsspørsmål.

«Poem Daddy» er en liten lydvignett, der hun resiterer en tekst av rap-pionerene The Last Poets, «Blessed Are Those Who Struggle», om at det er bedre å dø for en nobel sak enn å leve og dø som en slave. Mer eksplisitt enn dette blir tekstene hennes aldri. De er derimot rimelig kryptiske, men med en sikker poetisk sans, og sitter som støpt til det tiltalende lydbildet. Igjen produsert av Kieran «Four Tet» Hebden.

Med en delikat, luftig lyd, melodisk utbrodert med vibrafon, marimbas og oljefat. Sporene er fleksible og utfordrende rytmisk, enten det er en variasjon over «50 Ways To Leave Your Lover» i «Faster That The Truth», «Natural Skin Deep» fullt av forstyrrende effekter, eller «Synchronised Devotion» i nedstrippet følsom prakt. «It’s my politics living in the slow jam» synger hun i sistnevnte. Politikk blir sjelden så vakker.