Mer enn «han ved siden av Karin»

- Norge er ett av de få landene i Europa hvor jeg ikke har spilt noen solokonserter. Jeg har spilt solo i India og Australia også, men ikke i Norge. Her spiller jeg alltid sammen med Karin, sier saksofonist John Surman (69), en ledende fornyer innen europeisk jazz.

I morgen fyller han 70 år, men er bortreist på dagen, på ferie sammen med sin samboer Karin Krog (77), en ledende fornyer innen norsk jazz.

- Vi har hatt hver våre separate karrierer. Her er jeg vant til å være han som står ved siden av Karin Krog. Og det er helt fint, altså. Men litt pussig også, smiler Surman.

Vi møter Surman like før avreise, hjemme i villaen på Bekkestua hvor han har bodd sammen med Karin i snart ti år. De har holdt sammen mye lenger. De møttes for første gang på jazzfestival i Montreux i 1967, og spilte inn plater sammen allerede på 70-tallet. Da var de gift på hver sin kant.

- Vi fortsatte å jobbe sammen musikalsk. Mot slutten av 80-tallet ble jeg skilt, Karins mann gikk bort, så begynte vi å møtes sosialt i tillegg til bare profesjonelt, sier Surman, med karakteristisk britisk understatement.

«Darling, du gjør meg flau»

Senere i høst blir det feiring på London Jazzfestival, som har eget «Surman at Seventy»-program. Der opptrer han blant annet sammen med Bergen Big Band. «Another Sky» heter plata Surman og Bergen Big Band nå har gitt ut i tide til 70-årsdagen.

- Det er en prestasjon å nå 69, eller 71 for den saks skyld. Tallet 70 tenker jeg ikke noe spesielt om, sier Surman.

- Men jeg feirer samtidig 50-årsjubileum som profesjonell musiker, jeg begynte i 1964. Og hadde noen fortalt meg da jeg var 20 hva jeg ville utrette de neste 50 årene, ville jeg blitt helt forbløffet, sier Surman.

Fra tidlig på 60-tallet har Surman spilt med de fleste av betydning i internasjonal jazz. Tidlig i karrieren spilte han mye sammen med musikere i de glidende overgangene til den britiske rockscenen, som Alexis Korner, videre med blant andre John MC Laughlin og Dave Holland, og utover 80-tallet i bandet til Gil Evans, som opptrådte med blant andre Sting. Surman har vært innom frijazz, standardjazz, elektronisk musikk, kammermusikk, folkemusikk og samtidsmusikk, han har gitt ut soloplater på ECM siden 70-tallet, og i hjemlandet nyter han respekt tilsvarende Jan Garbarek her til lands. At han er en «ledende fornyer innen britisk og europeisk jazz» står på æresutmerkelsen fra North Sea Jazz festival, som Karin Krog nettopp har kommet inn og stolt vist fram.

- Takk darling, men du gjør meg flau, gå ut med deg, sier Surman beskjemmet, men smilende.

Karin Krog gjør samtidig oppmerksom på at Surman er æresdoktor ved universitetet i fødebyen Plymouth. Det har vi allerede fått med oss, siden bildet og plakaten er hengt opp ved inngangsdøra, så alle ser det med en gang de kommer inn.

- Det er Karin som har hengt det der, forklarer Surman, fortsatt litt beskjemmet.

Lyder fra oppveksten

Karin Krog har også med seg en plakett fra House of Commons, det britiske Underhuset, deres «Parliamentary Jazz Award 2013», for hans muligens siste soloalbum «Saltash Bells». Der vender han tilbake til lyder og steder fra oppveksten på den britiske landsbygda.

- Om jeg har hjemlengsel? Nei, ikke i det hele tatt! Jeg bodde 30 år i Kent, det er fint å komme tilbake, fuglesangen er den samme. Ellers har jeg vært så mye ute på veien i livet mitt, jeg er sjelden på ett sted særlig lenge. Så jeg føler meg underlig nok hjemme her, nå, forteller Surman.

- Siden vi bor like ved Nadderud stadion, begynte jeg å gå på kamper da vi flyttet hit. Jeg har fått mange venner blant Stabæk-supporterne. Når vi drar vekk på ferie, går jeg glipp av et par kamper, det er i grunnen litt dumt.

- Han pleide ikke være interessert i fotball før, kommenterer Karin Krog.

Alle disse greiene

I september opptrer han igjen sammen med Karin Krog, nå på avslutningskonserten for Ultimafestivalen. Da er også Surmans sønn med i bandet, som skal framføre musikk fra Krog/Surmans repertoar av elektronisk musikk. Det elektroniske prosjektet skal så på Europa-turné, fram mot feiringen på London Jazz Festival. Ultima-prosjektet kan bli til en plate. Men etter en karriere som omfatter godt over 100 plateutgivelser er det ikke sikkert det blir så mange flere for John Surman.

- Det er mulig jeg lager en ny plate for ECM. Men det er andre tider nå. Alt har forandret seg bare de siste ti årene. Kan man i det hele tatt få kjøpt CD-er lenger? Det er ikke viktig for meg å dokumentere alt jeg spiller. Det viktigste jeg gjør er det jeg skaper på scenen, og deler med et publikum.

I år fikk Karin Krog og John Surman Spellemannprisen sammen i klassen jazz, for platen «Songs About This And That». Da var det bare Karin Krog som kom på scenen for å ta imot pris, Surman hevder han var opptatt med å spille den kvelden.

- Det er alle disse greiene ..., sier Surman og peker mot prisene Karin Krog har funnet fram.

- ... og så er det musikken. Det er musikken som teller for meg. Tryggheten på at jeg fortsatt har en plass i musikken. At musikere tar kontakt og vil spille med meg, det er den beste utmerkelsen jeg kan få.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no