Kultur

Mener norsk film er for lite relevant

NFI tror skjeve maktforhold i filmbransjen kan være et hinder for nyskapning.

Bilde 1 av 2

Blir det laget for mange norske filmer? Svaret er enkelt, og det er nei, mener Stine Helgeland, avdelingsdirektør for kommunikasjon, innsikt og internasjonale forhold i Norsk filminstitutt (NFI).

– Det blir dessverre laget for mange uinteressante kinofilmer som ikke når ut til publikum.

I går snakket hun om problemstillingen i forbindelse med norsk films fremtid, på åpningsseminaret da årets utgave av Tromsø Internasjonale Filmfestival gikk av stabelen.

Må bli mer relevant

Helgeland mener flere filmer hadde hatt godt av å jobbe mer for å fange samtiden og bli mer relevante for sitt publikum.

– Alle filmer trenger å tenke på hva som er kjernen og hjertet i historien og hvem den skal nå ut til – og det må skje før de store pengene begynner å løpe.

– Hvilke filmer er det som ikke er relevante?

– Jeg kan ikke navngi filmer, men man ser på statistikken, at de ti mest innbringende filmene tok 50 prosent av markedet i fjor. Når du har 230 filmer i løpet av et år, så sier det seg selv, at det er mange filmer som ikke når ut til et publikum.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Et stykke igjen

– Må det skyldes filmers irrelevans at en film ikke når ut, eller kan det være oss nordmenn som ikke er oppdratt til å dra på arthaus-filmer, men heller velger å se «Børning 2»?

– Norsk publikum har ikke blitt oppdratt til å dra på arthaus-kino og dyrke filmkulturen. I Norge har vi hatt et kommunalt kinosystem som har tatt seg av alt, også de såkalt smale filmene. Dette har imidlertid endret seg, og kinoene er i stor grad private. Det betyr at vi må ha fokus på formidling. Det skjer mye spennende nå, med Kunstnernes Hus og de regionale cinematekene.

Hun mener det likevel er et stykke igjen å gå.

– Hver film har sitt optimale publikum. «Kongens nei» lyktes få inn mer enn 700 000 publikummere, mens «Hva vil folk si» har blitt sett av mer enn 120 000, som er et fantastisk tall for den filmen. Det vil være ulike suksesskriterier ettersom det også er ulik størrelse og budsjett på filmene. Vi trenger ikke færre filmer. Vi trenger flere, men de må være relevante.

Les også: Filmvåren: Kvinner lager film for barn

Må kommentere samtiden

Helgeland tror også at kinoene i enda større grad enn før må ta et ansvar for å hjelpe publikummet sitt til den gode filmen, og ta ansvar som lokal kulturinstitusjon og kurator.

– Det handler om å fange samtiden og hva folk er opptatt av og se verden fra ulike perspektiver og ståsteder.

– Er det ikke litt ironisk da at disse 2. verdenskrig-filmene selger bra? De tar ikke for seg samtiden?

– Jo, på en måte. Men for å nå ut til et så stort publikum som «Kongens nei» og «12. mann», må historien oppleves relevant, og her har man lyktes i å lage universelle historier som resonnerer hos et stort publikum på flere plan.

Helgeland er klar på at de store markedsfilmene som drar et større publikum også trengs for å bidra til en stabil og robust bransje, og ikke minst legitimitet.

Strukturelt problem

– Men det er også et strukturelt problem som ligger i dette, sier Helgeland.

I forlengelsen av #metoo, mener hun trakassering spiller en rolle når det kommer til hvilke filmer som kommer på kino og ikke.

– Det er klart vi går glipp av viktige historier når det er underliggende strukturerer som bestemmer hvilke som får komme opp og fram. Jeg tror at hvis vi klarer å ta de strukturelle utfordringene på alvor, og utvikle det videre, er det et stort skritt i en retning, der vi vil få flere relevante historier for resten av befolkningen. Derfor er det så viktig at vi jobber for en trygg filmbransje.

Nå tar NFI og bransjeorganisasjonene samtidig tak for å sikre ordnede forhold og forhindre trakassering i filmbransjen.

– Vi har gått sammen om å lage en bransjestandard som nå er ute på høring. Vi har fra før en utmerket likestillingslov, lovverket er på plass. Nå jobber vi med å kreve at selskaper som skal få tilskudd fra oss, skal følge bransjestandarden, sier hun.

– Rydder vi unna trakassering, bryter vi ned en av de strukturelle hindringene som står i veien for en mangfoldig og representativ filmkultur.

Mer fra Dagsavisen