Maria – kvinnen fra Magdala

– Vi er ganske sikre på at Maria Magdalena var en historisk person, sier Oskar Skarsaune, professor emeritus ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo.

– Hun er omtalt i alle de fire evangeliene, og disse er skrevet så tidlig som 30-60 år etter begivenhetene det fortelles om. Det er veldig nær hennes levetid, nærmere enn vi for eksempel er andre verdenskrig i dag. Dessuten er fortellingene om Maria Magdalena så «motkulturelle» at de må være sanne, mener han.

Ifølge skriftene gikk Maria Magdalena, tre dager etter Jesu korsfestelse, til hulen hvor han var gravlagt. Her fant hun graven tom, og Jesus selv – oppstått fra de døde. Maria fortalte disiplene om hendelsene, og hun var dermed den første som forkynte budskapet om Jesus oppstandelse. Det er hennes vitnesbyrd som legges til grunn for kristendommens tilblivelse.

– Dette er stikk i strid med datidens normer. Kvinners vitnemål ble normalt ikke godtatt på denne tida, og en kvinne kunne for eksempel ikke være vitne i en rettssak. Hadde historien vært diktet opp, ville man dermed gjort den mer «troverdig». Det taler for at skikkelsen Maria Magdalena er historisk, påpeker Oskar Skarsaune.

Legendarisk kvinne

Om Maria Magdalena er en historisk person eller ikke, er kanskje det minst interessante ved kvinnen, mener idéhistoriker og forfatter av boka «Maria Magdalena – disippelen Jesus elsket», Kristin Brandtsegg Johansen.

– Maria Magdalena har uansett preget kristendommen, med sin helt sentrale posisjon ved Jesu side. Hun var jo til stede ved to av de viktigste hendelsene i Jesu liv, nemlig korsfestelsen og oppstandelsen. Og legendestoffet rundt Maria Magdalena har betydd enormt for folk. Hun sto Jesus svært nær og ga dermed folk tilgang på ham på en annen måte enn de andre disiplene gjorde. Maria Magdalena menneskeliggjorde Jesus, sier Brandtsegg Johansen og tilføyer:

– Folk har alltid vært fascinert av henne og holdt av henne, selv om kirkefedrene, helt siden middelalderen, har forsøkt å holde henne unna og gjøre henne til en annen enn den hun var.

Disippel eller skjøge

Det vært mange spekulasjoner om Marias Magdalenas rolle. Hun er særlig blitt identifisert som skjøge, prostituert, og synderinne. I vestlig tradisjon ble Maria nemlig blandet sammen med flere andre kvinner, blant annet en ikke navngitt «synderinne» i Lukasevangeliet og med navnesøsteren Maria fra Betania.

– Det var middelalderpaven Gregor I den store som først fikk gjennomslag for synderinnesynet. I de tidligere skriftene står det nemlig ingenting om dette. Men innføringen av sølibatet på 300-tallet kan nok ha gitt kirkefedrene behov for å gjøre kvinner til et problem, mener Kristin Brandtsegg Johansen.

I 1969 vedgikk imidlertid Vatikanet at forestillingen om Maria Magdalena som synderinne bygger på sammenblandingen av flere ulike kvinner. Uten at det har endret den folkelige oppfatningen av Maria nevneverdig.

– Maria fra Magdala fortjener plass som disippel og forkynner, ikke som vakker synderinne. Hun og de andre kvinnene i Det nye testamentet hadde nemlig helt andre og sentrale roller i kristendommens tilblivelse. At det var en kvinne som var den første som brakte budskapet som hele den kristne kirke er tuftet på, er både revolusjonerende og utrolig viktig i seg selv. Og denne forbigåelsen av Maria Magdalena har nok hatt stor kvinnepolitisk betydning, sier Kristin og tilføyer:

– Det er imidlertid ikke så viktig for meg å skulle renvaske henne. Maria Magdalenas betydning som «synderinnen som ble tilgitt» har hatt en enorm betydning for troende gjennom historie, som synderhelgen inngir hun jo håp til alle. (NTB)