Må krangle for å få minstesats

Susanna Wallumrød er ikke bare en av Norges mest anerkjente artister. Hun driver også eget plateselskap, management og booking. Denne uka gir hun ut sitt 14. album, Susanna & The Brotherhood of Our Lady: «Garden of Earthly Delights», hennes sjette på eget plateselskap. Hun ser nå tilbake på 15 år i en musikkbransje i stor endring, der strømmetjenester har tatt over for salg av plater.

Samtidig har BI nylig levert sin rapport til kulturdepartementet om digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje. De viser at det store flertallet av artister i dag tjener mindre på innspilt musikk, samtidig som de ikke får sin del av veksten i konsertmarkedet.

Les også: Sanger på randen av graven

Noen av funnene fra rapporten «Hva nå: Digitaliserings innvirkning på norsk musikkbransje»:

* «Andelen av vederlagsinntektene fra innspilt musikk (fysisk og digitalt) har gått ned i perioden 2010-2017».

* «Andelen av totale musikkrelaterte inntekter fra salg og strømming av innspilt musikk og salg av musikkverk har stått stille på gjennomsnittlig åtte prosent i perioden 2007-2017»

* «I tiårsperioden 2007 til 2017 har musikernes inntektsandel fra konsert- og festivalvirksomhet (live) blitt redusert med gjennomsnittlig seks prosent»

*  «Omsetningen fra konserter i Norge har økt med 10 % siden 2012. Det betyr at omsetningsveksten i live ikke kommer flertallet av norske musikere til gode».

Endret pengestrømmen

Funnene stemmer med Susanna Wallumrøds erfaringer som artist, plateutgiver og konsertbooker.

– Teknologisk innovasjon har styrt endringene i musikkbransjen i større grad enn noen andre kunstbransjer. Det har endret pengestrømmen i musikkbransjen, og styrt pengene oppover. De eksisterende kommersielle strukturene er blitt forsterket. Markedskreftene har fått større spillerom. Det samme ser vi skjer på konsertfeltet. Det er blitt færre på toppen som får mer av pengene, sier Wallumrød.

– Det er blitt en etablert sannhet at vi nå må tjene penger på konserter istedenfor innspillinger. Men for de fleste av oss er det ikke blitt mer penger i konsertmarkedet på de 15 årene som har gått. Honorarene har stått stille. Mange steder blir jeg fortsatt tilbudt de samme dårlige «spille for døra»-avtalene nå som i starten, sier Susanna Wallumrød.

Les også: Elvefestivalen får kjønnskjeft

Det nye albumet hennes har utgangspunkt i et bestillingsverk for Vossajazz 2017. I vinter er hun kapellmester for tre konserter på Kampenjazz i Oslo. I april opptrer hun som del av den store norske kultureksport-satsingen på Jazzahead, Europas største jazzmesse. Utover våren og sommeren opptrer hun på flere av landets ledende musikkfestivaler, inkludert avslutningskonserten i Molde Domkirke under Moldejazz. Selv på dette nivået er det vanskelig å få endene til å møtes, konstaterer hun.

– Jeg må omtrent krangle meg til å få minstesats for meg og musikerne mine, sier Susanna Wallumrød. Hun viser til sterke reaksjoner fra norske konsertarrangører da Musikerforbundet, nå Creo, i 2014 lanserte sine minstesatser for frilansmusikere. Minstesatsen er i dag oppjustert i henhold til lønns- og prisvekst til 4.420 kroner for en konsert.

– Både festivaler og større arrangører kan bruke hundretusenvis og millioner på en enkelt artist, mens vi må argumentere beinhardt for å få 4.500 per musiker på en festivaljobb. Det henger ikke på greip, sier Wallumrød.

– Mye bra talenter

Susanna Wallumrød på scenen i 2004, Kongsbergjazz. Foto: Gustav P. Jensen

Susanna Wallumrød debuterte som plateartist i 2004 med «List of Lights And Buoys», sammen med keyboardist Morten Qvenild under navnet Susanna & The Magical Orchestra, på plateselskapet Rune Grammofon. Hun har gitt ut album også på plateselskapene ECM og Grappa, med en rekke forskjellige konstellasjoner og samarbeidende musikere. Hun gikk over til å gi ut på sitt eget plateselskap Susanna Sonata fra 2013, blant annet for å satse sterkere digitalt.

– For debutanter og artister i etableringsfasen har honorarene knapt utviklet seg på 10 år. Jeg skulle ønske at musikkbransjen hadde en mer bevisst holdning til dette økosystemet. Vi trenger debutantene, og vi trenger å gi både debutantene og de etablerte artistene økonomiske vilkår for å kunne utvikle seg, sier Wallumrød.

– Alt løses ikke nødvendigvis med mer penger fra staten. Men vi trenger flere føringer på at pengestrømmen i musikkbransjen skal komme de som tross alt lager og spiller musikken til gode. For eksempel krav om at en større andel av arrangør- og festivalstøtte skal gå til honorarer for artistene, mener Wallumrød.

Susanna & The Brotherhood Of Our Lady, fra v. Ina Sagstuen, Susanna Wallumrød. Bak Stina Moltu, Natali A.Garner, Ida Løvli Hidle. Foto: Signe F. Luksengard

I sin nye gruppe Brotherhood Of Our Lady har Wallumrød rekruttert fire musikere som alle er kommet til norsk musikkliv etter at Susanna Wallumrød debuterte. Tross økonomiske utfordringer er det god tilvekst i norsk musikkliv, konstaterer veteranen:

– Det er helt vilt mye bra talenter i norsk musikk nå. Det tror jeg er et resultat av at man over lang tid har hatt støtteordninger for musikklivet, men også at det tross alt har vært en noe sunnere økonomi i musikkbransjen enn det er i dag, sier Susanna Wallumrød.

– For 15 år siden var det utenkelig med det høye nivået vi nå ser på nye norske artister. Det gjør at jeg er optimist på musikkens vegne. Selv om jeg ikke vet hva jeg gjør om 15 år. Jeg veksler mellom å tenke «jeg har kommet for å bli», og at arbeidsmengden og investeringene jeg gjør er ren galskap.

Les også: Kunstnerisk triumf for Susanna Wallumrød