Krangler om Hollywood-lokkemat

- I stedet for å snakke om frykten for kutt i norsk filmstøtte kan kanskje norske produsenter heller bidra i diskusjonen om hvordan en eventuell insentivordning skal utformes, sier Sigmund Elias Holm fra Western Norway Film Commisson, som jobber med å promotere Norge som innspillingssted for utenlandske filmer.

I helgen skrev Dagens Næringsliv om hvordan flere norske filmprodusenter frykter at innføring av en eventuell insentivordning for utenlandsk filmproduksjon i Norge skal spise av støtten til norsk film.

Bakgrunnen er at utredningen som Oslo Economics gjorde av effekten av at insentivordninger er på høring, og at Kulturdepartementet skal ta stilling til om de vil innføre dette til neste år.

Tapte filmer

En insentivordning fungerer vanligvis slik at de utenlandske filmproduksjonene som velger å filme i et land får tilbakebetalt en viss andel av produksjonskostnadene, da man regner med at det har en næringsmessig verdi for landet som huser produksjonen. Land som New Zealand har for eksempel nytt godt av hyppigere turistbesøk etter at «Ringenes Herre»-filmene er blitt filmet der.

Det er flere store produksjoner som har snust på Norge som location, men som har valgt andre steder å filme nettopp fordi de får refundert produksjonskostnader der. Blant filmene Norge skal ha «mistet» er «Thor: The Dark World», den amerikanske TV-serien «Vikings», James Bond-filmen «Die Another Day» og i helgen meldte Dagbladet at scener fra den kommende James Bond-filmen kunne ha blitt filmet på Svalbard, men at den trolig blir filmet i Østerrike.

- Jeg er nok redd for at det toget er gått, sier Sigmund Elias Holm om Bond-filmen.

Næringsdepartementet

Det siste året har også flere næringslivsaktører tatt til orde for at vi må få flere filmproduksjoner til Norge. NHO Reiseliv og Virke har også slengt seg på dette. Men produsentene som har levert inn høringssvar til Kulturdepartementet, frykter altså at denne ordningen vil spise av støtten til norske filmproduksjoner, som allerede har opplevd store kutt, da hele 36 millioner ble fjernet fra årets budsjett.

- Vi er positive til insentivordning forutsatt at det ikke går på bekostning av den ordinære filmstøtten. Derfor må den inn under næringsdepartementet. Når det er Kulturdepartementet som har utredet ordningen, og er dem som uttaler seg om den, er det grunn til å frykte at den vil finansieres av deres budsjett. Det er ikke kulturministerens oppgave å finansiere turisme på vestlandet, men det er hennes oppgave å støtte norsk film, sier Leif Holst Jensen, leder for Norsk Produsentforening til Dagsavisen.

Holm mener imidlertid at det er liten grunn til å frykte at dette vil skje.

- Departementet har forklart at de ikke vil se insentivordningen opp mot støtteordninger for film. Sist vi diskuterte dette i 2007 var det også snakk om at man ville ha ordningen inn under Næringsdepartementet. Men det er nok på tide at de kommer på banen og avklarer dette, sier Holm.

For at Norge i det hele tatt skal bli vurdert som filmlocation, er det viktig at norsk film markerer seg internasjonalt, mener Holm. Dermed harmonerer støttekutt dårlig med innføringen av en insentivordning.

Finanskrisen

- Suksessen norsk film gjør, setter norsk film på kartet, og vi ser at stadig flere remakerettigheter blir solgt fra norsk filmbransje, sier han.

Både Irland og Island skal ha fått sin filmstøtte kuttet etter at de innførte insentivordning. Men dette har visst ingen sammenheng, mener Holm.

- Disse to landene er også blant dem som har vært hardest rammet av finanskrisen. Jeg tror ikke kuttene handler om at «Game of Thrones» er filmet der. I Frankrike ser vi også et fullstendig skille mellom insentivordningene for utenlandske filmer og de nasjonale støtteordningene. Derfor håper jeg at de norske filmprodusentene kan bidra til å se på hvilke løsninger som er mest hensiktsmessige for Norge, i stedet for å se ordningen som et problem, sier Holm.

Lønnsomhet

Utredningen Oslo Economics gjorde for regjeringen konkluderer med at insentivordningen kan være bra for norsk filmbransje, men:

- Vi kan se for oss samme scenario som innen shipping, nemlig at ordningen er bra for bransjen, men mindre bra for landene, sa Ove Halsos fra Oslo Economics til Dagsavisen i april. Det er nemlig usikkert hvor lønnsom en slik ordning vil være for andre næringer, og det er også en fare for at landene som har disse ordningene konkurrerer om å gi de beste skattefordelene slik at de selv står igjen med lite. Sigmund Elias Holm, som har jobbet lenge med å få utenlandske filmproduksjoner til Norge, mener de europeiske landene samarbeider mer enn de konkurrerer om å få filmproduksjoner til Europa.

- Det er blant annet mye samarbeid mellom England og Tyskland, sier han.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no