Kultur

– Ikke akkurat rakettforskning

Tidsskriftet Fanfare samlet inn 30 konkrete innspill fra kulturaktører til den nye Kulturmeldinga. Nå kritiserer redaktør Synne Øverland Knutsen Kulturdepartementet for å lytte mer til økonomer enn kulturarbeiderne selv.

Bilde 1 av 2

– Ikke dumt, mener Øystein Strand, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet, om innspillene til en alternativ kulturmelding i kortversjon.

På vegne av kulturminister Trine Skei Grande ble han og statssekretær Frida Blomgren overrakt innspillene i form av egen trykksak av Tidsskriftet Fanfare i slutten av mars. Magasinutgivelsen som besto av flere stemmer fra kunst- og kulturfeltet og kom sammen med de konkrete innspillene, pekte samtidig på hvordan og hvorfor det finnes vitale kunstnere, miljøer og perspektiver i norsk kulturfelt som faller utafor, eller møter flere stengte dører, på tross av de sjenerøse støtteordningene.

Les også: Gir ut alternativ kulturmelding

Ingen vet

Men det er vanskelig for Strand å si noe om noen av forslagene vil bli brukt i den kommende kulturmeldinga.

– Det som er vanskelig, er at ingen vet eksakt hvordan denne kulturmeldinga kommer til å bli. Siden arbeidet ble startet, har det kommet til flere nye initiativer og prosjekter. Nå skal vi for eksempel både lage en kunstnermelding, og en barne- og ungdoms-kulturmelding. Ambisjonene nå er å lage en ganske overordnet kulturmelding som begrunner hvorfor det er viktig at vi har en kulturpolitikk. Det er ikke sikkert kulturmeldinga vil foreslå så konkrete endringer som de Fanfare spiller inn, sier Strand.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vag

– Nå blir jeg vag, og det er fordi det er politikerne som til slutt bestemmer hva Kulturmeldinga skal bli. En stortingsmelding vil ikke være et budsjettdokument, men et dokument som skal foreslå strategiske veivalg. Regjeringen vil i meldinga foreslå hensiktsmessige oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene.

Som en del av arbeidet med den nye kulturmeldinga, har Kulturdepartementet engasjert rådgivningstjenesten inFuture som har utviklet et eget metodeverk for fremtidsstudier, strategi og tjenesteinnovasjon tilpasset tjenesteytende næringer. Disse skal levere kunnskapsgrunnlaget for Kulturmeldinga.

– Man må kjenne samfunnet vi lager politikk for. Derfor har vi engasjert inFuture som lager en fremtidsanalyse av hva som skjer på de ulike feltene, hva som blir trender, og som bør få konsekvenser for kulturpolitikken, sier Strand.

– Morsomt

– Det er morsomt å se Strand bruke ordet «vagt», sier redaktør for tidsskriftet Fanfare, Synne Øverland Knutsen.

Hun fikk litt innblikk i inFutures arbeid med kulturmeldinga da hun ble invitert på «fremtidssamling om kulturpolitikk», ledet av tjenesten.

– Over nitti kulturledere var samlet i et rom. Men i stedet for å snakke med oss, ba de oss stemme med mentometerknapper over om trendene de hadde avdekket i kulturfeltet var «svært viktig» eller «svært lite viktig». Ikke akkurat rakettforskning, sier hun.

– Disse «trendene» var dessuten til forveksling like høyresidens kulturpolitiske slagord: «Viktigere å innovere i kulturfeltet». «Mer samarbeid for nye finansieringskilder», påpeker hun.

Møter stengte dører

– I tillegg til at vi la ved flere sider med konkrete forslag da vi lanserte «Den alternative kulturmeldingen», forsøkte vi også å by på et bredere perspektiv som vi mener byråkratene burde lytte til, sier Øverland Knutsen.

– Kulturdepartementet burde bruke mer tid på å lytte til kunstnere og kulturarbeidere, og mindre tid på å søke råd fra økonomer.

Ikke mye mer å si

Strand på sin side sier økonomene ikke vil ha mest å si for Kulturmeldinga, men at alle innspill kommer med:

– Klart det har noe å si at man som kunstner kommer med innspill. Vi leser alt og blir litt klokere for hver gang vi får innspill å gi til politikerne.

– Hvem vil få mest å si for kulturmeldinga – kunstnere og kulturarbeidere selv, eller disse fremtidsanalytikerne med bakgrunn fra økonomi?

– Det er politikerne som vil ha mest å si for kulturmeldinga, men vi setter stor pris på at mange kloke mennesker bruker energi på å gi oss innspill, for disse blir også en del av grunnlaget.

– Den forrige kulturministeren var veldig opptatt av å gjøre næring av kulturen. Vil den nye kulturmeldinga fokusere like mye på det å skape næring av kultur? Vil den nye kulturministeren påvirke kulturmeldinga med andre verdisyn fra et sentrumsparti?

– Dette med kultursektorens næringspotensial er ikke noe mindre viktig enn før. Det er helt klart at det ligger til grunn for denne regjeringens politikk. Deler av kultursektoren er en særdeles lønnsom bransje, selv om det er deler som ikke er det. Politikerne er opptatt av så kunne ha to tanker i hodet samtidig. Det er ikke dermed sagt at den delen av kunstlivet som ikke er økonomisk lønnsom er mindre viktig.

Mer fra Dagsavisen