I revens fotspor?

«The Fox» med Ylvis passerer 100 millioner treff på YouTube når som helst nå. En enda mer målbar suksess i pophistorisk sammenheng er det at «The Fox» var nr. 8. på amerikanske Billboards Hot 100 i forrige uke, kanskje enda høyere om et par dager, og er den største norske hitlåten i USA siden «Take On Me» med a-ha i 1985. Når det gjelder å produsere store internasjonale popsuksesser stiller Norge bak både Finland og Romania om vi hadde hatt en slags FIFA-ranking for hitlåter.

- Dette går an

En rekke norske produsenter og låtskrivere har gjort stor suksess i utlandet. «The Fox»-produsentene Stargate har også laget hits for Rihanna, Beyoncé, og mange andre internasjonale stjerner. Men listeplasseringene for norske artister uteblir. Til tross for gode resultater for enkelte singler fra Espen Lind, Marit Larsen og Maria Mena, i enkelte land på kontinentet. Donkeyboy gikk til topps i Sverige med «Ambitions», men i Storbritannia var det en coverversjon med den lokale helten Joe McElderry som ble en stor hit. Bare i år skulle man tro at låter som «Bombo» med Adelen, «Out Of Yourself» med Truls og «I Am Wrong» med Envy kunne ha potensial for å nå et støre internasjonalt publikum.

- Ylvis er et fantastisk godt eksempel på at dette går an. Det vi ser nå er at sånne tendenser finnes hos mange ulike norske aktører. De har kompetanse på markedet, og relevante nettverk for å få store popsuksesser. Fryktelig mye spenn­ende er på gang. Jeg tror vi har et reelt momentum i norsk pop nå, det blir spenn­ende å se om vi klarer å utnytte det, sier Kathrine Synnes Finnskog. Hun er direktør i Music Norway, den norske musikkbransjens eksportorganisasjon.

Slått av svenskene

I løpet av de 28 årene som har gått siden «Take On Me» har svenskene gjort det stort med Roxette, Ace of Base, Cardigans og en lang, lang rekke andre. I dag går det gjetord om klubbpotensialet til norske artister som Todd Terje, Cashmere Cat og CLMD, men det er svenske Swedish House Mafia og Avicii som har laget de store internasjonale hitlåtene.

Kathrine Synnes Finnskog var lenge manager for den norske artisten Annie, som til tross for storartet omtale i utlandet aldri fikk det brede gjennombruddet. Som svenske Robyn derimot oppnådde på den samme tida. Hva utgjorde forskjellen?

- Det har med erfaring og pophistorie å gjøre. Med Annie var det «learning by doing» i mange år. Svenskene har kunnet gå i egne rekker for å lære av hverandre, mens vi har hatt få å lære av. Dette handler om markedskompetanse og kunnskap om hva som kreves. Det vet noen i Sverige en del om. Lyset i tunnelen er at vi begynner å få så mange gode erfaringer. Vi kan hjelpe hverandre med slik innsikt.

Internasjonal troverdighet

- Hva har vært problemet for norsk popeksport?

- Å gjøre en mulighet til en suksess. Det er vi i større grad i stand til nå. I løpet av de siste årene er vi blitt mer profesjonelle i Norge. De store plateselskapene har hatt liten eksportstrategi. De mindre selskapene har hatt større behov for det internasjonale rundt seg. Flere små aktører har vært gode, og det får vi kanskje betalt for nå. De har bidratt til troverdighet internasjonalt. Blitt sett og hørt, og fått til ting, selv om de ikke har produsert store pophits. De har levert mange kvalitetsprodukter internasjonalt, uavhengig av sjanger. Mange har fryktelig mye gode ting på gang. Denne energien er smittsom. Å være kommersiell popartist handler også om bevissthet rundt et produkt. Hvis ikke produktet er bra nok må du ha hjelp til å slipe diamanten. Dette har også fått et godt oppsving i Norge de siste årene.

- Ylvis og «The Fox» er en svært spesiell hitsingel. Kan den likevel dra andre med seg?

- Ylvis kan få det til å dryppe på flere artister hjemme. De kan føre erfaringene videre, det tror jeg definitivt. For oss i Music Norway er det interessant å følge med på prosessen rundt en sånn internasjonal satsing. Og se hvordan den kan bidra for flere hjemme.

- Hva gjør Music Norway med dette?

- Vi lærer noe om hele prosessen rundt, slik at den blir overførbar til flere. Men vi jobber ikke som aktør. Det er opp til plateselskap og management å utvikle artister. Når de har avtalene og samarbeidspartene kan de søke støtte.

Reisestøtte

- Har det vært brukt for store offentlige ressurser på å sende små band rundt på små klubber i Europa, og for lite på de store mulighetene til suksess?

- Reisestøtten har bidradd til at mange kommer seg rundt på turneene de skal på. De har sitt publikum, og sine samarbeidspartnere. Vi trenger dem, og vi trenger andre virkemidler for dem som trenger prosjektstøtte til store lanseringer i utlandet. Der må vi vurdere hva slags virkemiddel vi har, sier Kathrine Synnes Finnskog.

geir.rakvaag@dagsavisen.no