Hylles for å fornærme, sjokkere og uroe

– Ytringsfrihet skal særlig verne ytringer som fornærmer, som sjokkerer eller uroer oss. Akkurat slik satiretegningene gjør, sier Kjersti Løken Stavrum, styreleder i Norsk PEN, i en pressemelding.

Norsk PEN har derfor besluttet at årets Ossietzkypris går til alle som jobber med satire- og avistegning i Norge.

Henrettelse

Prisen kommer få dager etter at den franske historielæreren Samuel Paty fikk halsen skåret over, angivelig fordi han viste fram karikaturer av profeten Muhammed i en time om ytringsfrihet.

Les mer: Halshoggingen har ført til sterke reaksjoner i Frankrike og internasjonalt. Den setter ytringsfriheten på prøve, mener ekspert (D+)

Karikaturene var tidligere trykket i satiremagasinet Charlie Hebdo, der tolv mennesker mistet livet i et terrorangrep i 2015.

Maktkritikk

– Satiretegning er viktig maktkritikk. Ekte satire har vilje til endring, den framkaller en respons, sier Dagsavisens faste tegner Siri Dokken.

Sammen med legendariske Finn Graff, som var i Arbeiderbladet til han begynte i Dagbladet i 1988, samt den irakiske fribykunstneren Ahmed Falah, som er blitt sensurert og truet på livet i Irak, mottar hun Ossietzkyprisen på vegne av alle satiretegnere i Norge.

Les også: «Kom dere tilbake til gettoen», ropte tilskueren på en juniorkamp i fotball. Rasismen har gode kår

Særlig innsats

Ossietzkyprisen er oppkalt etter pasifisten og journalisten Carl von Ossietzky. Han døde i konsentrasjonsleir allerede i 1938, etter å ha varslet mot framveksten av nazismen.

Les også: Trump er USAs verste president, mener NYTimes

Prisen gis til «personer eller institusjoner som over noe tid, eller i forbindelse med en spesiell sak eller hendelse, har gjort en særlig innsats for ytringsfriheten».

– Prisen er ekstra gledelig fordi avis- og satiretegnere er en gruppe under dobbel ild akkurat nå. Mange sammenfallende ting gjør at vi totalt sett blir veldig isolert, særlig i et globalt perspektiv. Truslene har vært og er dramatiske, sier Siri Dokken.

Ytringsfrihet truet

Også Norsk PEN fokuserer på trusler i sin prisbegrunnelse. Ytringsfrihetsorganisasjonen ramser opp angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015; dødstruslene og drapene etter Jylland-Postens Muhammed-karikaturer i 2005; New York Times’ beslutning om å slutte med politiske karikaturer; samt sterkere sensur under koronaepidemien som eksempler.

Juni 2019 besluttet The New York Times å slutte å trykke politiske karikaturer «for å satse på andre deler av avisa». Tegningen over er den sensur- og dødstruede irakiske tegneren Ahmed Falah, som for tida er fribykunstner i Norge, sin kommentar til den beslutningen.

Ensomme tegnere

All uroen gjør at satiretegnerne lett blir stående alene igjen, forklarer Siri Dokken.

– Mange av dem som før var støttespillere, betakker seg. Man er blitt mer opptatt av å tekkes leserne og eierne. Ønsker enklere standpunkter. Før var den klassiske avistegneren beskyttet av en redaksjon. Tegneren var kanskje utsatt, men verdien av arbeidet var anerkjent. Nå skyldes det på økonomi, på leserereaksjoner, på nye plattformer, og tegneren kuttes. Resultatet er at tegneren blir veldig alene, veldig ensom. Dessuten uten inntekt, sier hun.

Les også: Nå advarer Disney mot sine egne filmer, slik at de ikke støter noen

Avvist

I tillegg til å tegne fast i Dagsavisen, er hun professor II ved avdeling Design ved Kunsthøgskolen KHIO. Hun tegner også for andre publikasjoner.

– For noen år siden opplevde jeg for første gang at en tegning jeg hadde laget på oppdrag ble avvist, selv om den var bestilt for å være kritisk. Folk er blitt lettere å krenke, sier man, men det virker også som om redaktører og forleggere er blitt lettere å skremme, sier Dokken.

Les også: Det førte til to år med trusler, politiske angrep, og et rettssirkus uten like. Men «Ways of Seeing»-regissør Pia Maria Roll angrer ikke på filmingen av Tor Mikkel Waras hus (D+)

Endret debatt

Andre tegnere rapporterer om lignende hendelser. Siri Dokken mener det vitner om at hele debattklimaet har endret seg.

– God satire utfordrer oss. Den framkaller en respons, forteller deg noe om dine forutinntatte holdninger. Satiren sniker seg ofte forbi forsvarsverkene våre ved hjelp av humor. Vi møter oss selv i døra og må utfordre egne holdninger. Men den viljen til å bli utfordret er der ikke lenger. Folk er ute etter ytringer som bekrefter standpunkt de allerede har, heller enn å utfordres.

Ytring på spissen

Endringen har gått fort.

– For bare ti år siden var det større forståelse for at satire skal trigge refleksjon. Nå er det blitt vanligere å se på satire som en fast påstand som skal imøtegås, der tegneren må gjøre rede for hvordan tegningen skal forstås, sier Siri Dokken.

Norsk PEN skriver at «satiretegningens idé er å sette ytringen på spissen. Den er av natur skarp og på sitt beste smertelig treffsikker. Satiretegningen finner sin næring i ytringsfrihetens randsone. Det er derfor satiretegningen ikke bare er prisverdig, den er også verneverdig».

– Vi snakker mye om islamistene, men det skjer mye annet som også undergraver satiretegningens posisjon. Det gjør Ossietzkyprisen ekstra viktig, sier Dokken.

En av Siri Dokkens tegninger fra Dagsavisen viser Demokratenes presidentkandidat Joe Biden, rimelig tynget. Ill: Siri Dokken

Les også: Flere nyheter, intervjuer og anmeldelser fra Dagsavisens kulturredaksjon

FAKTA: Satiretegning under press:

Noen av Norsk PENs eksempler på at satiretegning er truet internasjonalt:

Tolv personer ble drept i angrepet mot magasinet Charlie Hebdo januar 2015. Rettssaken mot de fjorten som er tiltalt for medvirkning til angrepet pågår nå.

Femten år har gått siden Jylland-Posten publiserte tolv karikaturer av profeten Mohammed, noe som førte til heftig debatt, dødstrusler og drap. Så sent som i helga ble en fransk lærer halshogget fordi han hadde vist karikaturene i klasserommet.

Færre internasjonale medier tør trykke satiretegninger. I juni 2019 sa The New York Times at de skulle slutte.

Under koronaepidemien rapporterer mange tegnere om flere trusler og sensurforsøk.