Kultur

– Nei. Jeg angrer ikke på grepet med filmingen

To år med trusler, politiske angrep og et rettssirkus uten like. Men «Ways of Seeing»-regissør Pia Maria Roll angrer likevel ikke på at hun en solfylt aprildag filmet Tor Mikkel Waras hus.

Bilde 1 av 2

– Mamma mia, sukker Pia Maria Roll Jessen og synker sammen i en sofa utenfor rettssal 250 i Oslo tingrett. Det er endelig over. Hun har grudd seg, men nå har hun vitnet i rettssaken mot tidligere justisminister Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Bertheussen. Så hva nå? Hva skjer videre med teaterstykket «Ways of Seeing», som få mennesker har sett, men som historisk nok er blitt vist i en rettssal som del av en alvorlig straffesak der en person er siktet for angrep på det norske demokratiet?

– Om dette er over? Godt spørsmål. Men «Ways of Seeing» er i alle fall ikke over. Vi skal spille det stykket igjen. Først på Trøndelag Teater, og nå prøver vi å få til en ny runde på Det Norske Teatret, sier Roll.

Les også: De lagde stykket som rystet staten. Nå starter rettssaken

– En drøm

Roll ser fram til at stykket kommer på scenen igjen. Hun mener å se at forestillingen engasjerer publikum på en helt spesiell måte, de blir «aktiverte» og føler seg «delaktige».

– Vi har veldige strenge med å ikke endre noe i stykket. Folk skal vite hva dette har handlet om. Men alt det som skjer utenfor teateret, blir en slags femte karakter på scenen. Dette er jo en drøm for meg som teaterregissør, sier Roll.

– Slik fungerer kunst

Men samtidig: Det kontroversielle, kunstneriske grepet med å filme mektige politikeres husfasader har tross alt ført til to år med trusler, politisk spetakkel og et rettssirkus til slutt. Hender det at hun har tatt seg i å tenke: «Uff, hvorfor skulle vi nå absolutt filme disse husfasadene? Hvorfor tok vi akkurat det kunstneriske grepet? Hvorfor trakk vi virkeligheten inn på scenen? Var det verdt det? Da hadde ikke all denne elendigheten skjedd».

– Angrer du på det grepet?

Rolls svar kommer uten å nøle:

– Nei. Aldri. Jeg syns det er et så utrolig vakkert bilde, sier hun, og snakker om et tablå i forestillingen «Ways of Seeing».

– Der sitter det en kvinne på huk foran bilder av en kjempestor villa, hvor det bor folk med enorm politisk og økonomisk makt. Det er et bilde og en metafor som kan endre seg i folks bevissthet, og brukes på ulike måter, nettopp fordi det er så enkelt. Nei. Jeg angrer ikke på grepet med filmingen. For slik fungerer kunst: Man kan lage veldig presise bilder som man aldri kan unndra seg at blir brukt, blir bevisst misforstått, blir vendt mot deg.

Les også: Bertheussen: – De prøver på karakterdrap igjen og igjen

Filmet andre også

I rettssal 250 forklarte Roll igjen at hun og de andre bak «Ways of Seeing» aldri snikfilmet, aldri snek seg i buskene eller filmet inn i soverommene til folk. Hun fortalte at de filmet Tor Mikkel Waras hus midt på lyse formiddagen, en solfylt dag i april, uten å gjøre forsøk på å skjule seg. Hun fortalte også at de filmet Jens Stoltenbergs hus på Nordberg, fordi han har rollen som en mektig generalsekretær i NATO, ble de stoppet av noen politifolk si sivil om lurte på hva de holdt på med.

– Da vi sa at vi filmet i forbindelse med et kunstprosjekt, sa de bare: «Lykke til, ha en fin dag, håper vi får se på TV!» Det overrasker vel ingen at ingen fra Stoltenberg-familien har gått ut mot oss, sa Roll.

Les også: Teaterregissør i Bertheussen-saken: – Vi tenkte det var en iscenesettelse rettet mot oss

– Trist

Men selv om «Ways of Seeing» skal leve videre og Roll har fått sagt sitt i rettssaken, er hun selv ikke helt ferdig med selve Bertheussen-saken. Før hun kom til rettssal 250, hadde hun ikke snakket med eller sett Laila Anita Bertheussen på nært hold før. Nå fikk hun se henne i rettsbygningen. Overfor flere journalister utenfor rettssalen ga Roll uttrykk for at det bare var «trist» og «fælt» å se henne på nært hold.

– Men det er klart det er mye som er veldig vanskelig i dette. Blant annet hvordan hun har delt dødsannonsen til mannen min i gruppen sin, bare noen måneder etter at han gikk bort, sier Roll, tydelig berørt ved tanken. Dette var noe som kom fram under rettssaken.

– Jeg synes også at de kvinnene rundt henne får slippe billig unna, sier Roll, og tenker på det som har kommet fram i rettssaken om den berømte Messenger-gruppen, der Bertheussen chattet om «Ways of Seeing»-saken med flere profilerte kvinner. Som blant andre tidligere statssekretær og samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) og Rita Karlsen fra nettstedet Human Rights Service (HRS).

– Dette er kvinner som har roller i det øverste maktsjiktet i Norge, og de brukte denne gruppen til politiske formål. Og det får ingen konsekvens, mener Roll.

Les også: Solberg vil ikke beklage uttalelse i Wara-saken

Snart dom

Fredag 23. oktober går siste prosedyre i retten, ifølge siste fremdriftsplan. Etter det er det å vente på dommen. Men hva hvis Bertheussen ikke blir kjent skyldig? Roll trekker litt på det, når Dagsavisen spør hva en dom i så fall vil bety for henne og kompaniet.

– Ja, det betyr vel noe. Men det viktigste er hva som skjer neste gang. Vi ser jo at dette fenomenet lever videre: Høyreekstreme grupperinger som skaper historier som de klarer å skyver ut i offentligheten – uten at pressen klarer å forstå hva som skjer, men ukritisk videreformidler det. Det er et fenomen som ikke er knyttet til «Ways of Seeing» spesielt, mener Roll, som er redd for nettopp det: At man isolerer dette fenomenet til bare å gjelde denne saken.

– «Dette må ikke skje igjen», sies det. Jeg mener jo at dette har skjedd og skjer allerede, at små grupper kan skape en framstilling i media av hva noen gjør, saken blir stor i media, så brukes den mot deg, og så er det umulig å forsvare seg. Den tendensen er levende.

– Denne saken kommer til å gå inn i historiebøkene. Er det bra eller dårlig?

– Det veldig bra. Klart det. Det har vært veldig, veldig tøft, men det er likevel veldig, veldig bra. Jeg tror som sagt dette kommer til å skje igjen, men nå blir det lettere å si til en journalist: «Se der. Se nå. Det skjedde forrige gang». Vi kan spørre: «Hvem har sagt dette, hvorfor ble det sagt, er dette sant, hva er motivasjonen?»

Les også: «Saken er oppsiktsvekkende og mangler sidestykke i nesten hvilken som helst kontekst»

Mer fra Dagsavisen