Helt ny plate - litt ny stil

Planen var i utgangspunktet å lage et folkalbum. Et folkalbum hun har syslet med litt på si hele karrieren. Nå ble det ikke slik, for lyden tok en annen vending og har i seg enda mer trommer og trøkk. Marit Larsen har satt seg selv i produsentstolen på sitt nye album, «When The Morning Comes» som er ute mandag, men kan strømmes allerede i dag. Låtene er skrevet med hennes egen stemme i tankene i tillegg til at musikken har mindre akustisk gitar og søte strykere.

– Det er mindre Marit Larsen i sommerbris denne gangen, ler hun om albumet som følger opp «Spark» fra 2011.

– Jeg har jobbet med trommelegenden Matt Chamberlain som jeg hadde tilgjengelig i tre dager. Jeg har også eksperimentert litt med hva som skjer med stemmen min i møtet med en litt tyngre bunn og et mer perkusivt uttrykk - tatt bort litt sødme, sier hun.

Men hviler det et større ansvar på hennes skuldre når hun også er produsent.

– Blir det farligere eller skumlere å lage en plate du er helt alene ansvarlig for?

– Det er jo farlig og det er spennende. Jeg har laget plater i 18 år nå, så jeg vet hva jeg vil og hvordan det foregår. Men det er klart det er litt skummelt. Nå er det hele opp til meg, men jeg har laget platen som jeg ville og det er blitt den platen jeg ville lage, forteller Larsen om albumet som er spilt inn i Nashville.

Produsent

Hun trives i rollen som produsent og gjør gjerne mer, men da også for andre. Eller sammen med andre.

– Jeg vil være med og hjelpe artister å finne sin stemme. En drømmepartner hadde kanskje vært Rick Rubin? Marit Larsen og Rick Rubin, det hadde vært noe, sier Larsen om superprodusenten som har produsert alt fra Jay Z til Johnny Cash, Adele, Neil Diamond og Linkin Park.

Ekte og ærlig

Tidligere i år kom musikkviter Jon Mikkel Broch Ålvik med doktoravhandling. En doktoravhandling som hevder at Marit Larsen som popartist ikke er ekte og ærlig. Ikke mer ekte enn andre i hvert fall, selv om hun ofte presenteres som nettopp dette; ekte og ærlig. I presseskrivet som følger den nye utgivelsen står det «Og med Oslo og Norge fjernt fra tankene, fant hun seg plutselig i stand til å skrive ærligere enn før ...» Larsen er ikke veldig lysten på å snakke mer om temaet ekte og ærlig, men en journalist må jo gjøre jobben sin også. Etter påstandene til Ålvik kom Larsen med en uttalelse på Facebook der hun sa at hun ikke følte seg truffet.

– Jeg kunne jo ikke bare late som ikke noe. Det er vanskelig for meg som et voksent menneske ikke å kommentere dette. Jeg er veldig glad for at det forskes på musikk og kjønn her i Norge. Jeg sa det jeg hadde på hjertet på Facebook og unngikk med det også en løpende debatt, for den kunne fort vart lenge. Jeg satte punktum da, sier Larsen om den saken.

Forbilder

Marit Larsen har flere musikalske forbilder, Joni Mitchell som det kanskje største.

– Jeg har tre av hennes album på min topp-ti-liste. Men det er mange andre. I det siste har jeg hørt utrolig mye på Emilie Nicolas' plate. Den siste til Sondre Lerche er bare så solid. Det er godt håndverk. Det bobler over av bra norsk musikk for tida. Jeg er jo først og fremst en fan av musikk, sier hun.

Musikkbransjen er i endring. For en platenerd som Marit Larsen er dette litt både og. Musikken kan bli mer forgjengelig, men desto mer tilgjengelig.

– Det er færre regler i musikkbransjen nå. Slike store endringer går jo først ut over de store plateselskapene som blir forsiktige og prøver å hindre en utvikling. Derimot blir det friere for alle andre, sier hun og peker på tilbakekomsten av EP-en og strømming av musikk.

– Ida Jenshus' nye plate er en EP. For meg er den som et album, men om det er hva som skal til for å slippe en plate i året - å kalle det en EP, så er det helt fint det, mener Larsen. Som allerede er i gang med ny plate. Også denne gangen produserer hun selv, noe som letter logistikken rundt innspillingen.

– Det blir ikke tre år til neste plate, avslutter Marit Larsen.