Halvdan Sivertsen om sommerfugler og asylbarn

Gjennom TV-serien «Hver gang vi møtes» ble rapperen Vinnies nye versjon av «Sommerfuggel i vinterland» den mest spilte sangen i Norge så langt i år. Sivertsen ga den først ut for 25 år siden.

- Den har vært en del av kjernerepertoaret mitt siden. Men den griper rett inn i den politiske virkeligheten i dag. Det er det mest fantastiske en artist kan oppleve. Å være en del av underholdningsindustrien, og samtidig synge om noe som har betydning for folk, mener han.

Må ta ansvar

- Jeg synes sangen har en helt klar funksjon. Den kan knyttes konkret opp til 450 asylbarn som har bruk for vår støtte. Når unge mennesker synger den skjønner de hva den handler om. Da er det jævlig fint. Det var så bra å høre at AUF mente at vi nå må ta ansvar for disse barna. At det kommer fra regjeringspartiets ungdom. Vi har utviklet en unnfallenhet i viktige spørsmål.

- Jeg synes også det er hyggelig at Frp sier at vi må ta asylbarna på alvor. At regjeringen blir kritisert av Frp i et slikt spørsmål! Hjertelag fra Frp vil jeg ta som et godt tegn, i stedet for den angstbiterske holdningen vi er vant til.

- Frps holdning er påvirket av en lokal sak fra Oppland. Det virker som om konkrete saker er viktige for folks holdninger?

- Det hjelper alltid med personlige opplevelser. Mange liker ikke muslimer, bortsatt fram dem de kjenner selv. Det viser seg ofte at det bare er kunnskap som skal til. Vi har en sak i Bodø nå, om Leah fra Nigeria, som er et offer for trafficking fra Italia. Hun fortjener all verdens støtte, men får ikke søknaden sin behandlet på nytt fordi Italia var første landet hun kom til. Da skal hun tilbake dit. Der bakmennene hennes er. Hva skjer med barnet hennes da?

- Regjeringen mener at det er foreldrenes egen skyld at asylbarna har fått et så tett forhold til Norge?

- Det er ikke interessant hvem det er sin skyld. Det ligger nedfelt i FNs flyktningplan at hensynet til barna skal være viktigst. Det er en plikt vi har. Vi kan ikke tillate oss, med vår velstand, å være en versting her. Vi ha ressurser til å gjøre det bedre, vi har plass, og vi har en flertallsregjering.

Nytt engasjement

«Sommerfuggel i vinterland» er 25 år gammel. Det nye albumet kom kommer fredag viser at Halvdan Sivertsen ikke akkurat har mistet engasjementet på veien. Albumet heter «Gjør det så gjerne», som også er undertittel på sangen «Sau, værsjuk og handlingslammet». Som handler om den norske viljen til å ta ansvar - bare ikke akkurat nå.

- Og den kollektivt dårlige samvittigheten vi burde ha. I Norge vil vi endre ting på sikt, bare ikke i år. Den ble skrevet da jeg hørte at Norge skulle bygge nytt kullkraftverk på Svalbard. Jeg trodde det var en spøk! Vi som holder miljøfanen høyt hevet, hvorfor skal vi det? På Svalbard? Der vi heller burde forske på nye former for energi.

Det nye albumet har flere sanger som tar opp konkrete politiske tema. Som «Kjøp norsk». En klar kommentar til norsk våpeneksport?

- Man må jo spørre seg om, vi som i 1000 år har solgt verden fisk, om hvorfor vi har vent oss til å selge olje og våpen. To av de mest korrupte, bedritne bransjer verden kjenner. Med så mye skjult makt, som vi ikke snakker om. Hvor etiske klarer vi å være? Hvor rene hender vil vi ha? Og hvorfor må vi være med på det?

- Ser du ironien i å selge våpen, og være streng mot flyktninger?

- En sterk ironi. Og i det at vi forvalter Nobels fredspris. som ifølge statuttene skal jobbe for å minske antallet våpen i verden. Vi kan ikke spre våpen rundt i verden og si at flyktninger ikke er vårt problem.

Sanger om sorg

Sivertsen ser fram til et nytt karrierehøydepunkt når han sammen med Jan Eggum varmer opp for Elton John i Tromsø 31. mars. Fredag spiller Sivertsen og Eggum i Oslo Konserthus. I kveld er de i Drammens Teater. Og gjenopptar en turné som ble avbrutt 22. juli i fjor. Den mørke dagen ble til sangen «Gjennom sorgen går en sang», som åpner det nye albumet til Sivertsen.

- Jeg har skrevet sanger om sorg som ikke kan brukes for andre enn meg selv. Hvis de kan fungere allment er det greit å ha dem med, synes Sivertsen. Som forteller at han har skrinlagt flere sanger som er ferdig innspilt, fordi de ble for private.

- Jeg kunne laget ei hel plate med antikrigssanger, men det ville blitt utålelig å høre på i lengden.

- Du kan være en kandidat til å være Norges koseligste mann, til Norges morsomste mann, og kanskje Norges sinteste sanger også?

- Jeg prøver å være blid og hyggelig, med smil og humor, og likevel si noe viktig. Det er en hårfin balanse mellom å være sint ung mann, som alle kan ha sympati for, og gretten gammel gubbe som ingen liker. Jeg bruker humoren som virkemiddel for å unngå det. Budskapet kan være like sterkt likevel.

- Men det er ikke så mange som sier like klart fra i sangene sine?

- En periode hadde jeg høy pekefinger mot å være for direkte. Nå sier jeg bare «live and let live». Det er fint om noen skriver norske tekster om tida vi lever i. Men man skal ikke være påtrengende heller. Ikke hele tida. Det er plass til litt hoppla også. Jeg bidrar vel også personlig til det.

- Og nå vet du at folk vil våkne, og at vinden ifra høyre snart skal snu?

- Jeg har ventet på det siden 1977. Den har jo gjort det også, i perioder.

geir.rakvaag@dagsavisen.no

---

Fakta:

• Dagsavisen har i en serie artikler satt søkelyset på barn som har vokst opp i Norge og som regjeringen mener skal kastes ut av landet.
• Det er rundt 450 barn som har bodd tre år eller mer på asylmottak i Norge, og som har fått endelig avslag på asylsøknaden. Mange av barna har bodd i Norge hele livet.
• Det ventes at stortingsmeldingen «Barn på flukt» kommer til å ta opp de lengeværende barnas situasjon. Stortingsmeldingen er utsatt en rekke ganger. Nå er den ventet å komme før sommeren.
• Mandag gikk forfatter Ingvar Ambjørnsen ut i Dagsavisen til forsvar for de 450 barna: «Som norsk statsborger kan jeg ikke sitte rolig og se på at regjeringen returnerer små barn til land de aldri har vært i før.»

---