Gjensyn med «The Julekalender» – det e bærre lækkert

Dagsavisen snakket med Ivar Gafseth i Travellin' Strawberries om suksesshistorien ved seriens 20-årsjubileum.

I år, som i fjor og forfjor, byr TV 2 på «The Julekalender», kanalens mest populære serie i denne sjangeren. I år er det 20 år siden TV 2 sendte «The Julekalender» for første gang, en TV-serie vi ikke hadde sett maken til på norsk fjernsyn. Dette var absurd teater med korte episoder hver dag, som inkluderte en diger trønder i damekjole, en mystisk østlending som fikk hoggtenner når han drakk og tre nisser som snakket trøngelsk, en tulleengelsk som provoserte folk i akademiske kretser.

Tonnevis av potetgull

Dessuten var julekalenderen kommersielt orientert, og solgte blant annet tonnevis av Olaf Sands rifla potetflak. Gruppas plate fra TV-serien, «Songs from The Julekalender», ble en bestselger.

Det var ikke gitt at «The Julekalender» skulle bli en norsk juletradisjon. Serien laget av danske Sax Film og TV og den trønderske gruppa Travellin‘ Strawberries var først for sprø også for TV 2.

– Vi ble kontaktet av danske Saks Film og TV, for serien var opprinnelig en dansk julekalender. Vi jobbet veldig mye med å fornorske den, og vi satset våre egne penger på prosjektet sammen med det danske produksjonsselskapet, sier Ivar Gafseth, mannen bak figurene Olaf og Gynter i serien.

Først sa NRK nei, og TV 2 nappet heller ikke på første forsøk. Etter hvert ble TV 2-direktør Finn H. Andreassen overtalt til å gi den et forsøk. Han var så tvilende at han skal ha lovet å håndhilse på hver seer som så den.

– Da TV 2 først hoppet på i 1994, var toget klart til å gå. Vi ga beskjed om at de måtte tekste den, men TV 2 mente det ville bli for dyrt. Så viste de noen scener for en gjeng bergensere. Umiddelbart etterpå fikk vi en faks som sa: «Vi tekster! Ingen skjønte ett ord av hva dere sier».

Må-ha-TV

Julekalenderen er en norsk og nordisk TV-tradisjon, og nordmenn forventer å få disse seriene servert 24 dager i desember, som en hyggelig, tradisjonell nedtelling til julaften. Det fikk TV 2 merke i 2011, da kanalen ikke viste en eneste en. Seerne raste på TV 2s Facebook-side. Etter det har «The Julekalender» gått på TV 2 Zebra årlig, og i år er det sjuende gang den vises. I anledning 20-årsjubileet er serien pusset opp og utgitt som «The Julebox». Den inneholder en digital versjon av serien tilpasset vår tids flatskjermer, samt CD-en «Songs from The Julekalender». Trioen Travellin‘ Strawberries, med Ivar Gafseth, Tore Johansen og Erling Mylius har heller ikke tenkt å gi seg med det første,

– Da vi laget serien, var vi midt i 40-årene. Vi vil holde på så lenge vi synes det er moro, og jeg klarer å hoppe Støvel­dansen, sier Ivar Gafseth.

«The Julekalender» fikk over 430.000 seere på en tid da TV 2 ennå ikke hadde riksdekning, og plutselig gikk alle rundt og sa «det e bærre lekkert», «bob-bob», «that was a ny vending», «that is it dæven døtte mæ nothing to do with» og «får håp det blir likar i morra».

Suksess

Serieskaper Ivar Gafseth, som spiller potetbonden Olaf og nissen Gynter i serien, blir fortsatt møtt med «bob bob» fra folk.

– Når vi traff innertier i den grad vi gjorde, kan man ikke bli lei av å bli kjent igjen så mange år etter. Det tok av så gærent at det var galskap, sier han.

– Jeg blir huska som han som sa «bærre lækkert». Trøngelsken i serien, er engelsk og trøndersk som vi slang sammen. Vi ante ikke hva vi drev med, men plutselig gikk folk rundt og gjentok frasene. Først var Sylfest Lomheim veldig oppbrakt, men etter hvert fikk vi brev fra engelsklærere som fortalte at trøngelsken hadde gitt elevene deres selvtillit til å snakke i timene, forteller Gafseth.

Denne måneden er han akkurat som hver desember siden 1994 ute på nye «The Julekalender»-opptredener.

– Vi ble også en juletradisjon, og har gjort karriere på serien. Vi kjører ikke så heftig som på 90-tallet. Vi er jo 20 år eldre, men vi gjør jobber og events nå i julebordtida. Vi drar ikke på konserthusturneer lenger. Sist vi gjorde det var i 2003. Folk etterspør oss før jul. Da kan ikke vi svare nei, sier Gafseth.