Marte Michelet skriver «Den største forbrytelsen» om det norske holocaust. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX

Første bok om 
norsk jødeutryddelse

Et av norgeshistoriens mest grusomme kapitler får sin første grundige gjennomgang i Marte Michelets kommende bok.

- Dette er et av norsk histories mest dramatiske og grusomme kapitler. Likevel har det ikke vært noen bok om det norske holocaust, sier Marte Michelet.

I oktober kommer hennes sakprosabok «Den største forbrytelsen», som handler om ofre og gjerningsmenn da de norske jødene ble forsøkt utryddet under den andre verdenskrig.

Nazistene var grusomt effektive i Norge: Ifølge Wikipedia overlevde kun 30 av de 767 jødiske nordmennene som ble deportert til Tyskland mellom 1942 og 1943. Det gir Norge en av de høyeste utryddelsesprosentene av alle land.

 

Tjenestemenn tilrettela

- Jeg ønsker å gi en grundig, helhetlig og oppdatert fortelling om forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene, sier Michelet.

Hun har tatt utgangspunkt i en norsk-jødisk boksestjerne og hans familie, og utforsket hva som skjedde med dem. Hun følger dessuten to tjenestemenn som begge var med på å legge til rette for folkemordet, en norsk og en tysk.

- Tjenestemennene gjorde holocaust mulig. Derfor skriver jeg om dem, selv om de ikke er de øverste skikkelsene i systemet.

 

22. juli-reaksjon

Journalist Marte Michelet debuterer med denne boken. Hennes engasjement springer ut av massakren 22. juli 2011, da Michelet var blant dem som stod spesielt nevnt på terrorist Breiviks dødsliste.

- Etter 22. juli fikk jeg et sterkt behov for å gå inn i røttene til norsk høyreekstremisme. Skal vi forstå den, er det hit vi må tilbake. Vi må se på hva som skjedde forrige gang noen trodde at landet lå under for en etnisk konspirasjon, forrige gang folk var villig til å utrydde hele folkegrupper, sier Marte Michelet.

 

Arkiv-arkeologi

Arbeidet har vært møysommelig, med mange timer tilbrakt i arkiver.

- Det er over 70 år siden nå. Likevel kommer det stadig ny informasjon om krigen. Vi har ikke hatt noen ordentlig norsk holocaustforskning før de siste par tiårene. Derfor kan bøker som min komme nå. «Vi må aldri glemme», sa de like etter krigen, men likevel ble lite gjort for å huske før det var for sent. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg i løpet av arbeidet med denne boka har møtt på folk som har sagt «å, du skulle ha snakket med den og den, men han eller hun er dessverre død nå», sa Michelet, som avrundet sin innledning om den kommende boka med å sitere poeten Gunvor Hofmo:

«Om vi i glemsel går: det er asken deres vi trår».

 

Krigsprofitører

En annen av høstens bøker om krigen er historiker Anette H. Storeides bok «Norske krigsprofitører». Som tittelen røper, handler den om de mange nazi-medløperne som tjente grovt på krigen. Hvor går grensen mellom å drive industri og å hjelpe fienden? spør Storeide.

Hun retter et kritisk søkelys mot norske krigsprofitører og beskriver interne stridigheter også på tysk side. Under krigsoppgjøret fikk den da avdøde Hydro-direktøren skylden for det som hadde gått galt. Storeide viser hvordan andre sentrale aktører ikke bare gikk fri, men satt igjen med store gevinster. Boka kommer i månedsskiftet september-oktober.

Storeide har tidligere gitt ut «Tidsvitner» sammen med Jakob Lothe (2006) og «Arven etter Hitler» (2010).

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no