3
Animasjonsfilm
«Finny & Leah – Den hemmelige øya»
Regi: Toby Genkel & Sean McCormack
Irl./Lux/Be – 2019
Pandemipåskens obligatoriske, europeiske sparebluss-dataanimasjon er en oppfølger til en film vi (så vidt jeg vet) aldri fikk se på kino her hjemme: den vagt religiøse barnefilmen «All Creatures Big And Small» (også kjent som «Oops! Noah is Gone»). Den dreide seg om to dyr som ble etterlatt av Noahs ark etter syndfloden, og dro ut på eventyr for å bli gjenforent med foreldrene sine. Traileren jeg så på YouTube antyder at den filmen var omtrent like festlig som en bibelsk tsunami full av etsende ebola-diaré. Fortsettelsen «Finny & Leah – Den hemmelige øya» er i så tilfelle en marginal forbedring, og starter omtrent der den forrige sluttet. 147 dager etter syndfloden har stemningen om bord Noahs ark begynt å bli litt amper.
Noah har forlatt skipet og overlatt ledelsen til den pompøse løven Leonard. Forsøkene med å sende ut en due for å finne land ender i mye lurveleven. Rundt femti tusen underernærte dyr er strandet på sjøen, matrasjonene er stusslige og kjøtteterne vurderer seriøst å døyve sulten med planteeterne. Den engstelige raringen Finny og hans pappa Dave er de to siste skapningene i en (fiktiv) art kalt «rededyr»; fargesprakende, fredelige pelsdotter som kan prompe blå gass med snablene sine.
[ En sjelfull hyllest til jazzen og livet (+) ]
Finny og hans handlekraftige bestevenn Leah ender ved et uhell opp på sjøen sammen med de siste matrasjonene, mens en voldsom storm blåser opp i horisonten. Etter uværet skyller Leah i land på en mystisk vulkanøy sammen med den rosa-nusselige, elektriske brennmaneten Jelly, mens Finny våkner opp på et sykehus i en stor koloni full av skapninger akkurat som ham. Disse rededyrene har levd isolert i dette utopiske paradiset, og er veldig skeptiske ovenfor alle utenforstående. Rededyrenes fremmedfiendtlige matriark Patch styrer dette underjordiske samfunnet etter isolasjonistiske prinsipper, vel vitende om at kjøttetere har en lei tendens til å spise opp forsvarsløse skapninger som dem.
Finny ønskes hjertelig velkommen, men hans bestevenn Leah og alle om bord arken anses som livsfarlige erkefiender. I rettferdighetens navn utgjør denne horden med ville rovdyr en teoretisk trussel mot rededyrenes pasifistiske idyll, men et ulmende vulkanutbrudd er en mye større trussel. Den eneste redningen for dem alle er å gi slipp på fordommene, samarbeide og komme seg i trygghet til arken.
[ Gunda er en grisevakker film om dyr og dyrevelferd ]
For oss gudløse hedninger føles det som en lettelse at «Finny & Leah – Den hemmelige øya» er helt fri for religiøs moralisering, og nøyer seg med å være hektisk gjøglete. Sean McCormac har tidligere regissert 35 episoder av en fransk dokumentarserie om Bibelen, mens hans co-pilot Toby Genkel har besøkt norske kinoer med begredelige «Tor med hammeren» (2011) og delvis norskproduserte «Richard Storken» (2017). Etter en røff start tar «Finny & Leah» seg opp så fort handlingen forflytter seg til tittelens hemmelige øy, og tempoet skrus opp til et nivå som er turboladet av hensyn til smårollingers begrensede oppmerksomhetsnivå. Det betyr mye oppjaget slapstickhumor, men også noen Tex Avery-inspirerte øyeblikk som faktisk er litt småmorsomme.
Morsomst av alt? At denne bagatellmessige barnefilmen klarte å danke ut Christopher Nolans «Tenet» fra førsteplassen på de britiske kinolistene i fjor høst. Her hjemme er «Finny & Leah» kompetent dubbet på norsk av blant andre Anders Bye, Silje Halgrim Dahl og Felix Fagerhaug. Den tekniske kvaliteten på animasjonen ser ut til å ha blitt litt smidigere siden første film, men figurdesignet er fortsatt usjarmerende primitivt – med den stive mimikken og de døde dukkeøynene vi har kommet til å forbinde med billige «tretten på dusinet»-dataanimasjoner. Selv om vi blir fortalt at arken rommer femti tusen dyr, så ser vi av budsjetthensyn bare et par dusin av dem samtidig. Det er selvfølgelig ingen saklig grunn til at en film som dette bør settes opp på kino, men i disse tider er sikkert ungene sjeleglade bare over å slippe ut av huset et par timer.
