«They Shall Not Grow Old»: Unik krigsskildring gjennom Peter Jacksons tidsmaskin

5

DOKUMENTAR

«They Shall Not Grow Old»

Regi: Peter Jackson

Eng./NZ - 2018

Peter Jackson har hatt en livslang fascinasjon for første verdenskrig, der hans britiske bestefar deltok som soldat. Den newzealandske filmskaperen påtok seg dette prosjektet uten betaling (han har nok fortsatt litt «Ringenes herre»-penger på sparekontoen), etter å ha blitt kontaktet av Imperial War Museum i London. De lurte på om han var interessert i å lage noe i forbindelse med hundreårsjubileet av fredsavtalen i Versailles.

Les også: «Leaving Neverland»: Eventyrets vonde bakside

Det som opprinnelig skulle bli en halvtimes minnemarkering-kortfilm ble isteden noe mye mer ambisiøst. Peter Jackson hadde tilgang til over hundre timer med dokumentaropptak fra første verdenskrig, mesteparten aldri vist offentlig vist. I tillegg fikk Jackson fri tilgang til BBCs rikholdige arkiv, deriblant 600 timer med intervjuer av krigsveteraner, spilt inn i forbindelse med BBC-serien «The Great War» i 1964. Fremfor å lage en tradisjonell dokumentar med snakkende hoder, historiske perspektiver og politisk kontekst, har «They Shall Not Grow Old» blitt en krigssimulator som holder seg på bakkeplanet. I en krig som tok livet av en nesten million britiske soldater, mange av dem bare ungdommer. Alt vi ser og hører er autentisk, og takket være tekniske nyvinninger ser opptakene flunkende nye ut. Krigsveteranene vi hører på lydsporet tilhørte det heldige fåtallet som overlevde slagmarken, men de er for lengst døde nå. Stemmer fra den andre siden. Vi får aldri vite navnene deres; Peter Jackson er mer opptatt av å gi oss en generell følelse av å delta i krigen.

Les også: 100 år etter katastrofen

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Live Film

Noe han lykkes rystende bra med. Under de første 25 minuttene får vi se stumfilmopptak, sånn som vi er vant til å se dem: i kornete svart hvitt med hakkete bevegelser. I bakgrunnen forteller veteranene om sine krigsopplevelser med stiv overleppe og tørrvittige understatements, mens de gir oss en innføring i det sosiale klimaet hjemme i England. Guttunger så unge som fjorten ble manipulert til å la seg verve, i troen av at de skulle delta i et spennende eventyr.

Som en av stemmene påpeker: dette var en tid da man ikke tenkte for seg selv, men gjorde det man ble fortalt. Så man gikk inn krigen med nasjonalstolthet, overbevist om at man kom til å delta i en «sivilisert krig». Virkeligheten viste seg å være litt annerledes. Alt er jovial moro under treningen, men etter at de unge soldatene blir fraktet over til skyttergravene ved Ingenmannsland blir det blodige alvoret overveldende.

Les også: «Solnedgang i Budapest»: Overdådig mystikk

Samtidig vider bildet seg plutselig ut, opptakene får farger, skarphet og lyd. Effekten er virkelig bemerkelsesverdig. Dette kunne ha vært filmet i går. Soldatene blir møtt av maltrakterte kadavre som henger rundt dem i piggtråd. Horder av rotter som har spist seg fete på de råtne likene av soldatene. Dysenteri, lus, koldbrann, sykdom og gjørme som er så tett at soldatene kan drukne i den hvis de tråkker feil. Konstante artilleriangrep og sennepsgass. Alt dette innen kampene engang har startet, og dreper de aller fleste soldatene. Som en av veteranene sier: «I’m afraid there was a little bit of slaughter going on».

Les også: Røde Rosa: Med livet som innsats

Siden krigsjournalistene ikke fikk lov til å delta under de mest intense kampene tar Peter Jackson i bruk arkivbilder av døde soldater, og illustrasjoner fra bladet «The War Illustrated» (som ble publisert under krigen). Ellers består materialet av autentiske filmopptak. Peter Jackson og hans team på WingNut-studioet har ikke bare pusset litt på disse hundre år gamle opptakene, fjernet litt gammelt smuss og sagt seg fornøye med det.

De har forvandlet materialet totalt, og dratt alt sammen inn i vår tid. Siden opptakene ble spilt inn med håndsveivende kameraer (i alt fra 10 til 18 bilder i sekundet) skapte Jacksons team en dataalgoritme som fylte inn de manglende bildene, og sørget for at hastigheten på bevegelsene ble jevnet ut. Alt ble deretter oppgradert i HD-kvalitet, møysommelig fargelagt og lydlagt med autentiske effekter. Til scenene vi ser soldatene snakke, ble eksperter på leppelesning hyret inn for å tyde hva som kan ha blitt sagt, mens stemmeskuespillere med de korrekte dialektene rekonstruerte dialogen. Arbeidet tok flere år, men dette er noe langt mer enn en teknisk øvelse eller kynisk Ted Turner-tukling med en kulturarv.

Les også: Anmeldelse av Marte Michelet: Avslører sviket mot de norske jødene

Ved å gi hundre år gamle stumfilmopptak en moderne form blir de unge soldatene livs levende igjen foran øynene våre, som spøkelser fra fortiden. Noen smiler og ler, andre skjelver av frykt. Fint få av dem overlevde. Det føles nesten like oppsiktsvekkende da «Den store krigen» ender, og filmen går tilbake til svart-hvitt igjen. «They Shall Not Grow Old» er et bemerkelsesverdig stykke arbeide, og et lidenskapsprosjekt som maner til pasifisme. Peter Jackson kunne fint ha laget flere avleggere om kampene til sjøs og i lufta, men pusler med noe helt annet. Han benytter nå den samme teknologien til å restaurere over femti timer med arkivopptak av The Beatles, til en dokumentar om en helt annen krig: innspillingen av «Let it Be».

Filmen vises på utvalgte kinoer over hele landet, blant annet NF Kino Gimle, Vega Scene og Odeon Storo i Oslo. For hele liesten, se livekino.no